Anmeldelse av statsadvokater i Økokrim

Til: Spesialenheten for politisaker v/Eva Rustad Sletten

Vedlagt følger elektronisk kopi av dagens anmeldelse av statsadvokat Petter Nordeng og statsadvokat Elisabeth Harbo-Lervik m/vedlegg. På grunn av filstørrelse oversendes anmeldelsen i Word-format og bilagene (10 stk) i tilsammen 2 emails. Anmeldelsen sendes i tillegg som ordinær post.

Anmeldelse eks. vedlegg (pga størrelse) : Anmeldelse av 13.07.2015

Til: Justisminister Anders Anundsen m/kopi til statsminister Erna Solberg

Slik det fremgår av vedlagte anmeldelse har jeg mistet all tiltro til norsk politi, da spesielt økokrim, og det samme gjelder langt på vei det norske rettsystemet. Jeg har beklageligvis stor tiltro til alle som med kjennskap til systemet (innenfra og utenfra) forteller meg at “spesialenheten” vil gjøre det den kan for å finne en måte å la kolleger i økokrim unnslippe straffeforfølgelse. Tiden vil vise om systemet er så pill råttent som jeg og stadig flere med meg har en oppfatning av. Jeg avstår fra å vise til andre politisaker av eldre og nyere dato som bekrefter en total systemsvikt og en politietat ute av kontroll,samt kjennelser og uttalelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen som underbygger dette, i det jeg tar det for gitt av justisministeren og statsministeren er kjent med problemene. Anmeldelsen sendes til justisministeren og statsministeren med ett spørsmål og en anmodning:

Spørsmål: Kan Norge være bekjent av en politi- og påtalemyndighet som opptrer slik vedlagte anmeldelse dokumenterer?

Anmodning: Min familie har lidd under disse falske beskyldningene og økokrims straffbare forfølgelse i mer enn 4 år. Det har vært en nærmest ulidelig belastning, for å uttrykke meg forsiktig. Vennligst bekreft at dere vil gå inn i denne saken med samme engasjement som dere gjør i andre saker der grove brudd på menneskerettigheter avdekkes.

Til: Økokrimsjef Trond Eirik Schea

Vennligst bekreft av du, som øverste leder for etaten, sørger for at saken henlegges umiddelbart, og at du bidrar til opprydning i egne rekker, herunder at de to nevnte statsadvokater behandles i tråd med de overtredelser av straffeloven og menneskerettighetsloven som beskrives og dokumenteres i anmeldelsen. For det tilfelle at du ikke er deg dette ansvaret bevisst, bekreftes herved at anmeldelsen i så fall vil utvides til også å gjelde deg.

Denne anmeldelsen sendes til pressen, venner, bekjente og støttespillere med en anmodning om å spre budskapet. Trist å si det, men jeg har alstå ingen tillit lenger til det norske rettssystemet, og er min frykt begrunnet, da er min eneste mulighet å søke støtte hos venner, kjente og i befolkningen, samt til internasjonale organisasjoner, ss. EMK og EMD, som allerede er bekymret over rettstilstanden i Norge.

Med hilsen,

Hans E. Olav

Den ultimate løsningen på depresjon

Dette er et tilsvar til en artikkel i Dagens Næringsliv der Roger Bjørnstad, Samfunnsøkonomisk Institutt, tar til orde for «massive statlige investeringer» gjennom «nullrente-lån», for å igangsette utstrakt utbygging av «infrastruktur», for derigjennom løse den økonomiske depresjonen Europa og Norge befinner seg i.

Hei Roger,

Din konklusjon og løsning på Europas dype økonomiske depresjon i gårsdagens DN, synes å være av den profane sorten; at “med gjeld skal gjeld fordrives”. Igjen trekkes Keynes frem som den store økonomiske messias; mannen med de geniale løsningene, som selv ikke markedet av frie tenkende individer, fri menneskelig samhandling greier å fikse på egenhånd, uten innblanding fra planøkonomer. Det Adam Smiths “usynlige hånd” ikke greier, det skal den “synlige hånden” til staten og planøkonomer greie for oss. Logikken synes å være at det likevel finnes “en gratis lunch” der ute. Med den skal vi bygge infrastruktur, skape velstand, og sette hele folket i arbeid!

Det er som komikeren George Carlin engang uttalte om menneskenens trang til å fikse naturlige prosesser:

“It’s just another arrogant way of mankind interferring with nature. Does’nt anybody understand that?!”

Det burde være unødvendig å påpeke at gjeld er gjeld, uansett hvem som pådrar seg gjelden. Offentlig gjeld er ikke annerledes, bedre eller mer “betjeningsdyktig” enn privat gjeld; antakelig mindre fordi offentlig gjeld styres av, ja nettopp, planøkonomer, ikke av folks preferanser i fri samhandling om begrensede ressurser. Menneskelig sunn fornuft blir borte underveis, og erstattes av sentralplanleggeren, som feilaktig tror han vet hvert enkelt menneskes preferanser og verdigrunnlag, samtidig som han har full oversikt over hele samfunnets innsatsfaktorer, og, ikke minst, kan forutsi fremtiden. Med andre ord utopistens utgangspunkt.

Det burde være unødvendig å påpeke at når långiver betaler låntaker for å låne enda mer penger, slik situasjonen er mange steder nå, da burde varsellampene blinke. Det er en helt unik tilstand som vi aldri har sett før, og som vi ikke aner konsvensene av. Det er “naturstridig”. Komikeren George Carlin forstod det. Hvorfor forstår ikke vi det? Kanskje fordi komikeren eller satirikeren, den som stiller kritiske spørsmål til det bestående ved hjelp av humor, er nettopp den vi trenger når naturstridige forhold plutselig presenteres og aksepteres av våre politikere, sentralbanker og finansinstitusjoner som normaliteter? Kanskje må det en komiker eller satiriker til, når du i fullt alvor sier at løsningen på et forgjeldet Europa og Norge er å forgjelde oss enda mer. Kan hende er komikk og satire det eneste som nytter for å få bukt med selvbedraget?

Det du beskriver i din artikkel er konsekvensene av et langvarig og dysfunksjonelt Fractional Reserve Lending system (FRL), se vedlagte notat som beskriver dette (FRL og Europa). Nær sagt all den ulikhet og all den fattigdom vi, og spesielt sosialister som Piketty er så opptatt av, skyldes FRL-systemet; altså uhemmet kredittvekst i flere årtier. Og nå får vi mer av det samme med ECBs kvantitative lettelser. Messias har gjenoppstått og han heter Mario Draghi. Med Super Marios magiske “QE-heksebrygg” skal “gjeld fordrive gjeld”. Det er noe bibelsk over denne “med ondt skal ondt fordrives” troen. Tror nok mennesker på “troen”, da er det plutselig sant. Da er det ikke lenger naturstridig. Da er det religion, og trenger, sånn sett, ingen nærmere forklaring. Det burde ikke forundre noen at i et slikt system har de med kapitalressurser styrket sin posisjon vis a vis arbeidskraften. Det er jo primært «Wall Street» som får disse nye trykte «gratispengene», ikke «Main Street», dvs. deg og meg. Det er jo derfor vi har børs- og boligbobler. Dette er et system sosialistene har skapt sammen med finanseliten, og så forstår de ikke hvorfor man får større forskjeller, heller ikke at mer av det samme fører til økonomisk kollaps. Hvor vanskelig kan det være å forstå disse enkle sammenhenger?

Og hvem blir sittende igjen med regningen når “fordrivelsen av gjeld med mer gjeld” ikke virker?

I et velferdssamfunn, lik det norske, er det alltid middelklassen som må betale for politikernes og sentralplanleggernes “synlige hånd” og intervensjon i naturlige prosesser. Det er hos middelklassen pengene og skattegrunnlaget er, uansett hva Jonas, Raymond og Jens forteller oss om hvor mye det er “å hente” hos de rike. For å tro på det må du være “religiøs”. Sannheten er at litt skatt på veldig mange = veldig mye skatt. Så lenge middelklassen fores med tesen om at “skatt skaper velferd”, eller at “med skatt skal fattigdom fordrives”, da slipper Jonas, Raymond og andre sosialistiske positivister unna med denne “perfekte løgnen”. Vi har innført et system, der den politiske eliten og kapitalmakten samarbeider perfekt. “The politicians and central planners arrogance and interference with nature” kan fortsette ufortrødent. “Bare litt mer skatt, litt mer reguleringer, litt mer omfordeling, så har vi skapt en enda bedre velferdsstat”. Og dersom det viser seg at det allikevel ikke finnes en “gratis lunch”, vel, da kan jo våre barn, barnebarn og oldebarn gjøre opp regningen for oss. Ikke glem: Vi bygger tross alt all infrastrukturen slik at de skal få det bedre. Våre besteforeldre og foreldre vet alltid best. Slik har det alltid vært.

Aldri tidligere har Orwells ord vært mer aktuelle enn i dag: “In an age of universal deceit, speaking the truth is a revolutionary act. The more a society drifts from the truth, the more it will hate those who speak it”.

Der er vi i dag, og der blir vi inntil politikerne og sentralplannleggerne har planlagt systemet til døde. Vi er på god vei, og det er ingen vei tilbake, desverre. Systemet må selvdestruere først.

Hørte jeg noen mumle «luksusfellen»?

God helg!

SOLNEDGANG I NORGE

Hei igjen,

Les siste nytt om hvorfor det blir “crashlanding” i Europa og hvorfor fallhøyden er størst i Norge.

Les hvorfor oljeprisen kan gå ned til mellom 20 og 30 dollar før den stabiliserer seg på et høyere med fremdeles lavt nivå.
Les om det her: SOLNEDGANG I NORGE
Om dere ikke tror på det, se foredraget til den brilliante tyske økonomen, Hans Werner Sinn, om hvilket hjørne hele Eurosonen har “malt seg inn i”. En leksjon i økonomiske realiteter og skremmende fremtidsutsiker for Europa og Norge. Foredraget ble holdt for to år siden, men er mer aktuelt en noensinne.
Se foredraget til Hans Werner Sinn her: https://www.youtube.com/watch?v=pDATVF7tTFY
Nå som LO Leder Gerd Kristiansen har stumpet røyken, vært på “Harry-tur” til Ungarn, og fått tilbake “Hollywood-gliset”, les hvorfor “sosial dumping” ikke er noe annet enn fagbevegelsens alibi for å plyndre først “sine egne”, dernest alle oss andre.
Er du interessert i å vite mer om hvordan våre folkevalgte har forvaltet vår tarv de siste 40-50 årene, samt hvordan du kan påvirke din egen fremtid, bestill boken min “Det store selvbedraget” på http://www.kolofon.no.
Fortsatt god dag og en riktig god helg!
Hans E.

Fakta og fiksjon om Hellas og Europa

Til: Amund Djuve m.fl. i Dagens Næringsliv

Til: Tenketanken Civita

Jeg viser til artikler og innlegg i DN om Hellas de siste dagene.

Kan noen av dere begrunne med tall/utregninger hvordan økt skatteinngang, mindre korrupsjon og mindre “svart økonomi” vil kunne bidra til å redde Hellas fra konkurs? Jeg forstår symbolikken, men ikke logikken?

La meg utdype spørsmålet: Statsgjelden er ikke € 320 mrd men € 400 mrd når man tar med Target2. Videre har staten fremtidige forpliktelser. Og i tillegg kommer noen milliarder i ubetalte forfalte regninger. Hvorledes skal en € 180 mrd økonomi (GDP) betjene en cash gjeld på € 400 mrd pluss? Selv med subsidierte renter. Og hvor lenge skal Europeiske skattebetalere måtte subsidiere lån til Hellas?

Sagt på en annen måte: Er vi så dumme at vi tror Hellas kan unngå «konkurs»?

Hva er det egentlige problemet?

For å forstå det anbefaler jeg mitt notat om “Den administrative statens kollaps” på www.rebel-yell.info, se artikkel nedenfor.  Her viser jeg til amerikansk forskning som konkluderer med et inntektstap (målt som en funksjon av BNP) på USD 125.000 hvert år siden 1949 for hver mann, kvinne og barn i USA!

Forstår vi alvoret i hva denne forskningsstudien forteller oss om offentlig virksomheter; lover, regulering og i siste instans skatter og avgifter for å finansiere det hele? Eller er det “politisk umulig” å forstå det?

Er det økte skatter vi setter vår lit til i forsøket på å redde Europa fra økonomisk ruin? Eller er det jakten og beslaget av lovlig opptjente utenlandsformuer som skal redde oss? Er det produktivt og vil det fremme vekst? Og, rettferdiggjør det førstegangsbruk av tvang overfor de som har skapt eiendelene?  Vil det “monne” og hvor lang tid kan vi “kjøpe oss” før vi forstår at også dette er en “dødfødt” løsning?

Sagt på en annen måte: Er vi, alle sammen, så dumme at vi tror at skattelegging av den skapende produktive kapitalen kan føre til noe annet enn stadig mindre velferd, mer fattigdom; til slutt økonomisk kollaps?

Og, om ikke skatter og avgifter virker, er vi, alle sammen, så dumme at vi tror enda mer kreditt, ved å trykke enda mer “lissom-penger” og forgjelde oss til det ugjenkjennelige, skal redde oss?

Og, hva tror dere grunnen er til motviljen mot skatt og stadig mer “svart økonomi”? Er det blitt “flere skurker der ute”? Trenger vi enda mer lover, regler og politiressurser for å få bukt med “styggedommen”? Eller er det andre grunner, kan hende noe fundamentalt galt med hele “modellen”?

Sagt på en annen måte: Er vi så grenseløst naive og dumme som vi gir inntrykk av?

Vedlegger et par notater jeg har skrevet om dette.

The Keynesian Kruganites of Europe – Med noen enkle grafer forklares hva som er problemet

FRL og Europa – Om du er interessert i hvorfor middelklassen blir “skrudd”, les og forstå denne.

Min påstand er at om vi ikke snart får en mer oppegående debatt om disse spørsmålene, men henfaller til den samme infantile diskusjonen om velferd, skatt, svart økonomi, og gjeld, da vil velferdsstaten kollapse av seg selv. Det er bare å se på tallene for å forstå at det er dit vi er på vei. Har dere sett på tallene forresten, f.eks. hvordan vi skal sørge for inndekning av fremtidige pensjonsforpliktelser? Viser ikke allerede tallene at vi er midt inne i et gigantisk Ponzi-scheme, dvs. pyramidespill hvor “siste mann inn” blir sittende med en regning det er umulig å betale? Eller er jeg helt på jordet?

Alt jeg leser og hører fra media, “tenketanker” og akademia tyder på at vi har “stukket hodet så langt ned i den sosialdemokratiske sandkassen” at vi ikke “ser skogen for bare trær”. Vi er blindet av “likhet og omfordeling” og ser ikke at modellen må skrapes, og det fryktelig fort.

Jeg vet at spørsmålet er plagsomt, men spør allikevel: Er det noen av dere som er i stand til gi meg en logisk forklaring på hvorfor skatter og avgifter er noe annet enn moralsk forkastelig og fører til ekstrem negativ verdiskapning for samfunnet?

I forlengelsen av ovennevnte spørsmål: Tror dere på en løsning der skyhøye gjeldsnivåer skal løses med trykking av enda mer gjeld, og at resultatet til slutt kan bli noe annet enn en gigantisk regning for skattebetalerne, dvs. folket, om ikke gjennom skatte-inflasjon, så ved regelrett konfiskasjon av folks sparemidler og en påfølgende økonomisk kollaps?
Nær sagt alt jeg leser og hører tyder på at vi, alle sammen, ikke greier å ta innover oss at hver enkelt av oss kommer til å sitte igjen med regningen for dette gigantiske sosialdemokratiske eksperiment i velferdsbygging med hjelp av skatter, avgifter og gjeld.

Er vi så dumme at vi tror mer av det samme vil fungere, og må vi helt til bunns før vi våkner?

Er du interessert i å lese mer om “Roten til alt ondt”, finner du det her: Roten til alt ondt

Eller du kan kjøpe boken min “Det store selvbedraget” hos http://www.kolofon.no.

God helg!

Hans E.

DEN ADMINISTRATIVE STATENS KOLLAPS

En ny forskningsrapport fra USA feller en nådeløs dom over skaden offentlig sektor påfører samfunnet.

Produktivitetsutvalget, eller det såkalt «Rattsøutvalget» har kommet med sin første del-rapport. Enkelt sagt skal utvalget utrede følgende kjensgjerning:

Uproduktivitet = negativ verdiskapning = mindre velferdsgoder = dårlig for «deg og meg»

Skal vi tro det som rapporteres i media, blir det med de vanlige intetsigende generaliseringene om effektivisering. Vi skal privatisere litt, og vi skal få bedre styring av offentlige prosesser. Vi selger oss litt ned i statlige virksomheter. Vi sender NAV-sjefen på kurs. Vi sparker ut og erstatter en dårlig leder i helsevesenet med en annen, og vi incentiverer offentlige ansatte med å betale for SATS-medlemskapet deres. Vi gir noen millioner mindre til «Norsk Elgsenter» og litt mer til «Foreningen for støy». Vi skal, med andre ord, stort sett fortsette som før. Vi skal bare sørge for å redusere omfanget av skadevirkningen av en samfunnsmodell som er «utgått på dato». Dersom vi rekker det «før det smeller», nedsetter vi et nytt utvalg om 5 eller 10 år, som bruker 2-3 år på å lage en forbedret «Rattsø-2 rapport». Vi gir professor Rattsø kongens fortjenestemedalje i sølv, slik vi gjorde med «hallodamen» i NRK etter 35 års tro tjeneste i statskanalen. I det hele tatt gjør vi fint lite med roten til uproduktiviteten i samfunnet.

Roten til problemet

Roten til uproduktivitet og negativ verdiskapning er omfordeling av den produktive skapende kapitalen ved hjelp av stadig nye lover, reguleringer og forskrifter. Denne modellen kan bare finne sted i samfunn der den politiske eliten og det statlige byråkratiet utøver stadig mer innflytelse over menneskene og de økonomiske innsatsfaktorene. Statistikk fra OECD viser at offentlig sektor i Norge har vokst fra ca. 29 % i 1960 til i overkant av 50 % i dag, målt som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP). Til sammenlikning er tallet for USA ca. 27 % i 1960 og i underkant av 40 % i dag.

Hvor mye har statlig styring og byråkratiet skadet «velferdsstaten»?

En studie av John W. Dawson og John J. Seater (Federal Regulation and Aggregate Economic Growth) konkluderer med følgende (USA):

Dersom statlig reguleringer hadde forblitt på 1949 nivå ville USAs BNP vært USD 54 trillioner i stedet for USD 16 trillioner. Det betyr at den gjennomsnittlige amerikaner ville hatt USD 125.000 mer hvert år til sparing/forbruk; altså nesten 1 million kroner mer « å leve for» Er det mulig å kalle dette for noe annet enn en fallitterklæring for den offentlige styringen av økonomien, representert ved politikernes og byråkratiets reguleringshelvete.  Dette enorme inntektsgapet på 1 million kroner for hver mann, kvinne og barn, betyr i realiteten økonomiske kollaps for velferdsstaten? Er det rart andelen av mennesker under fattigdomsgrensen aldri har vært større i USA, og at nesten 50 % av alle 25-åringer og 37 % av alle 30-åringer har flyttet hjem til mor og far for å få «tak over hodet». Er det rart at USA har fremtidige udekkede sosiale forpliktelser på over USD 220 trillioner, som aldri vil kunne utbetales? Utviklingen i USA er ikke verre, men ganske lik utviklingen i andre OECD land. Vi er alle, mer eller mindre, «satt under offentlig administrasjon», ledet av en politisk elite, som regulerer, skatter og forgjelder oss til det ugjenkjennelige.

Den Administrative Stat

Denne utviklingen kan best karakteriseres som etableringen av «Den Administrative Stat»; en statsform der innbyggerne, institusjoner, organisasjoner og næringsliv til en hver tid må tilpasse seg politikerens og byråkratiets retningslinjer for å overleve. Grovt sagt kan vi si at de som driver næringsvirksomhet for å tjene til «livets brød», og har opparbeidet stor kompetanse for å skape verdier for seg selv og samfunnet, blir styrt og regulert av de som ikke driver næringsvirksomhet og ikke har kompetanse for å skape verdier.

Det burde være unødvendig å si det men uproduktivitet og negativ verdiskapning er det samme som mindre total velferd. Med andre ord er en offentlig sektor som representerer mer enn 50 % av BNP dobbelt så skadelig for folkets velferd enn en offentlig sektor som representerer 27 % av BNP. Derfor drives Norge med et underskudd på 13-14 % år etter år. Derfor vokser underdekning ift statens fremtidige pensjonsforpliktelser og likner mer og mer på et pyramidespill med «dine og mine» penger. Det er et dobbelt ran; av «deg og meg», men mest av alt av våre barn, barnebarn og oldebarn. Det er like skadelig for offentlige ansatte som ansatte i det private næringsliv. Alle er tapere. Fordi det skjer over lang tid og «i det skjulte» er vi ignorante eller apatiske til det. Vi lar politikerne og byråkratene herse med oss, med trussel om bøter og fengsel om vi ikke innretter oss og «finner vår rettmessige plass» i samfunnet.

Den nye adelen

Når byråkratene ikke administrerer «deg og meg» administrerer de hverandre. Byråkratene utgjør nå 850.000 mennesker (1/3 av den yrkesaktive befolkning). Under de rødgrønne ble det ansatt 300 hver dag. Papirmengden mellom offentlige etater er nå så stor at det i 2013 ble utarbeidet et notat med tittelen «Retningslinjer for retningslinjer». Og nei, dette er ikke en spøk. I klartekst betyr dette at vi har «en hel haug» med mennesker som ikke produserer noe samfunnsnyttig i det hele tatt, men er en direkte belastning for velferdsoppbygging. Politikere og byråkrater betaler ikke skatt overhode fordi inntekten de mottar hver måned er betalt med skattemidler inndrevet under tvang fra «deg og meg».

Siden offentlig sektor i stor grad finansieres av skatter og avgifter, gir dermed konklusjonen seg selv: Den eneste måten å skape bærekraftig velferd, er å avskaffe reguleringsvanviddet, derigjennom redusere det totale skatte- og avgiftstrykket vesentlig. Det betyr vesentlig redusert politisk innflytelse over folket og en utstrakt nedbygging av byråkratiet; ikke «et offentlig rasjonaliseringsutvalg her og et produktivitetsutvalg der, eller enda et utvalg eller kommisjon der borte», men en gjennomgripende storstilet nedbygging av statsforvaltningen; i klartekst en dramatisk reduksjon i politikernes og byråkratiets innflytelse over folket og samfunnsøkonomien.

Hvor mye har dagens innbyggere i Norge tapt på denne modellen?

I Norge har offentlig sektor vokst betydelig mer enn i USA. Nye lover, reguleringer og forskrifter har eksplodert de siste 50-60 årene. Under de rødgrønne ble mer enn 700 nye lover eller reguleringer innført. Derfor drives Norge med et underskudd på ca. 14 %, år etter år, hvilket tilsvarer et strukturelt underskudd på mer enn 5 % av BNP. Pensjonen vi alle tror vi får nyte godt av om 5, 10, 20 år mangler inndekning og likner stadig mer på et luftslott.

Trekker vi parallellen til USA, over, representerer dermed politikermakt og reguleringsvanviddet et inntektstap hvert år på mer enn 1 million kroner for hver mann, kvinne og barn i Norge. Det er fasiten etter 50-60 år med det sosialistiske plyndrer-samfunnet; Den Administrative Stat.

Apati og ansvar

Spørsmålet er hvor lenge vi kan holde på med dette vanvittige sløseriet før vi går tom for penger. Det moralske spørsmålet er hvordan vi forsvarer et system som til de grader ødelegger fremtiden for våre barn, barnebarn og oldebarn?

Et utsultet, forgjeldet og arbeidsløst europeisk folk er i ferd med å innse dette. Når Norge ikke lenger flommer over av oljepenger, vil også vi bli tvunget til å tenke gjennom hva det er vi har holdt på med? Problemet med dette er ikke fremveksten av radikale partier eller ytterliggående miljøer. Det er resultatet. Problemet er fortsatt tro på et feilslått politisk eksperiment; den Administrative Stat og den Europeiske Sosialistiske Føderasjon; et barn født av Europas gammel-sosialister; stort sett byråkrater uten utdannelse eller kompetanse om næringsvirksomhet; kun gode på omfordeling av den skapende produktive kapitalen de har konfiskert fra et stadig synkende antall av verdiskapende mennesker og virksomheter.

Den eneste løsningen

I Norge som i Brussel, må vi frata inkompetente politikere, de fleste av dem uten formell utdannelse eller yrkeserfaring, og byråkrat-pampene, all innflytelse over mellommenneskelig samhandling. Det er til det beste for oss og for dem; for våre barn, barnebarn og oldebarn. Vi må beskytte inkompetente politikere og byråkrater fra «seg selv». Vi må avskaffe «retningslinjer for retningslinjer» ved å gi byråkratene friheten tilbake, slik at de kan bidra til velferdsoppbyggingen de selv ønsker å nyte godt av. Vi må av-administrere de, så vel i kommunen som i staten, slik at de i stedet kan bidra til verdiskapningen i samfunnet. Fakta viser at nåværende modell, Den Administrative Stat, fører til moralsk, sosialt, rettslig og økonomisk forfall, til slutt permanent ruin.

DET FINNES INGEN ANNEN LØSNING.

SANNHETEN OM DEN ØKONOMISKE KRISEN I EUROPA OG NORGE

Til: Siv Jensen, finansminister
cc: Erna Solberg, statsminister
cc: Finansdepartementet
I følge Dagens Næringsliv har du innkalt noen av de mest profilerte økonomene i Norge for å høre hva de kan tilby av gode råd dersom oljeprisen forblir lav.
Før du går i møte, bør du imidlertid lese vedlagte notat nøye, fordi det forklarer hvor ille vi har stelt det til for oss selv, og hva vi er nødt til å gjøre for å komme oss ut av den økonomiske hengemyra vi befinner oss i.
Notatet finner du ved å klikke her: FRL og Europa
 

Problemet er ikke lav oljepris, men GJELD. MANGE TRILLIONER MED GJELD.

Les notatet så forstår du kanskje hva problemet er, og den eneste muligheten vi har for å komme oss ut av det.

Vær derfor svært kritisk til de rådene du får, spesielt til de som ber deg åpne pengesekken. Når ECB starter trykkingen av mer gjeld (QE), hvilket betyr “valutakrig”, er dine virkemidler svært begrenset, med mindre du greier å gjennomføre radikale og modige tiltak, slik jeg foreslår. Det er den eneste langvarige løsningen. Det er ingen “quick fix” desverre.

Lykke til med møte!

Hans E.

OPPSKRIFT PÅ JUSTISMORD

Kjære venner av ekte demokrati og menneskerettigheter!

I går ble jeg dømt av «mine medborgere» til 4 års fengsel for noe jeg aldri har gjort. Hvordan er det mulig? Ganske enkelt egentlig:

I dommen uttales at «det ikke festes lit til Olavs forklaring». «Å feste lit til» betyr det samme som «å tro på», m.a.o. at man utviser subjektivt skjønn. Når dommeren «ikke fester lit til min forklaring», så gjør han med andre ord ikke noe annet enn å synse. Er det holdbart i en rettstat at noen dømmes til 4 års fengsel fordi dommerne syns det? Professor i strafferett, Ståle Eskeland gir oss svaret:

«Bare faktiske forhold som blir bevist utover rimelig tvil, kan legges til grunn som sant»

Det innebærer at dommeren etter loven ikke har anledning til å synse seg frem til en slutning. Gjør han jobben sin på en korrekt måte må han føre bevis for at det han synes er «faktisk riktig»

Min advokat, John Christian Elden, advarte meg om at ovennevnte kunne skje:

«Dersom økokrim/påtalemakten greier å holde fokus på alle andre utenforliggende forhold enn det domstolen skal ta stilling til, da risikerer vi at domstolen ikke dømmer deg ut i fra bevisene og etter loven.»

Det greide økokrim. Derfor er fokus i dommen på «kjøp av fritidsbåt og Munch maleri», ikke på det «faktisk riktige bevis» at det var min innsats som gjorde det mulig å finansiere selskapet når kassen i Thule var tom i januar 2008. For at det hele skal «henge på greip» ser domstolen ganske enkelt bort ifra fremlagte bevis for hvem de reelle eierne av SAC er; selskapet som bistod Thule i redningsaksjonen. Hvordan kan en domstol overse skriftlig fremlagt bevis? Enkelt: De kan bare si at de «ikke fester lit til det», og dommeren kan gjøre det uten å avkreves «faktisk riktig bevis» for sitt «subjektive skjønn». Det er ikke mange land i verden vi lenger finner liknende tilstander i. Så er det heller ingen andre vestlige demokratier som er dømt så mange ganger som Norge for brudd på «fair trial prinsippet» slik det er nedfelt i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.

Professor Eskeland er ganske tydelig når det gjelder norske domstolers evne til å vurdere bevis, samt forholde seg til loven i straffesaker. Eskeland har uttalt at i forhold til strafferetten er norske domstoler totalt inkompetente; de dømmer etter magefølelsen. Man kan spørre seg hva det neste blir? At man dømmes og fengsles for meningene sine? Kan vi «feste lit til» eller «tro på» et slikt rettssystem?

Tvinges dommer Feyling til å svare ærlig på spørsmålet om han kan bevise «sin lit» eller «sin tro» da blir han selvfølgelig svar skyldig, i likhet med alle andre troende. Alle tror, men de har ingen bevis for sin tro.

Det dommer Feyling egentlig sier er det samme som Thomas Moore sa i “Man for all seasons”:

“Why should the guilty have the benefit of the law?”

På Norsk: Hvorfor skal skyldige ha tilgang til eller nytte av loven? I dommer Feylings verden ganske enkelt fordi de er skyldige. De fortjener ikke noe annet enn «mitt subjektivt skjønn».

Moore var imidlertid en langt klokere mann enn dommer Feyling da han svarte på dette spørsmålet:

«When law is disregarded to better pursue the guilty, it is also taken away from the innocent”

På norsk: Når loven neglisjeres for lettere å kunne forfølge de skyldige, er den også fratatt de uskyldige.

Tilpasset dommer Feyling og min sak blir «oversettelsen» slik:

Når rettferdighet veies og måles, og kriteriene for en slik prosess overlates til mennesker og institusjoner som ikke er interessert i å «søke sannheten», da er resultatet, som i min sak, gitt på forhånd. Derfor er gårsdagens dom ingen overraskelse for meg. Jeg har lest «min Kafka» og vet altfor godt at i en slik prosess er vinneren og taperen bestemt på forhånd. Det er selve prosessen som er drivkraften. Objektive og faktisk riktige bevis drukner bort, slik de er i min sak.

Økokrim har hatt ansvaret for å «finne sannheten». Økokrim er i tillegg påtalemyndighet. Når etterforsker og aktoratet er en og samme person, hvor interessert er de i sannheten? Når de i tillegg samarbeider med anmelder, bostyrer, hvor stor er muligheten for at helt avgjørende bevis som taler til min fordel blir etterforsket og fremlagt? Og hvordan skal jeg kunne påvirke denne prosessen, når loven forplikter meg til å be økokrim om å etterforske på mine vegne?

Svaret på ovennevnte gir seg selv. I en slik prosess er jeg sjanseløs. Allikevel har Norges Høyesterett konkludert at man må gå ut i fra at påtalemyndigheten er objektiv og upartisk. Tygg litt på den? «Lovfestet upartiskhet» for den ene parten. Er det mulig «å feste lit til» en slik «subjektiv vurdering»?  Vi behøver ikke reise lenger enn over Svinesundbroen for å finne et annet demokrati og rettssystem som tar avstand fra en slik hårreisende tilnærming til rett og galt. I Norge kan landets øverste domstol uttale hva den vil, og definere sannheter etter eget forgodtbefinnende uten at det får konsekvenser. Høyesterett er suveren.

I min sak hadde aktoratet, dvs. økokrim hentet inn en rekke vitner. Under utspørring av Petter Gjessing, tidligere adm.dir i Thule, ble etter hvert økokrim så misfornøyd med svarene at de under en pause diskuterte om de skulle stille flere spørsmål. De likte dårlig at Gjessing ga meg rett med hensyn til at det var «våre saudi arabiske venner» som reddet selskapet. Frustrasjonen i ansiktet på statsadvokat Elisabeth Harbo Lervik var tydelig å se, da jeg under en pause i utspørringen overhørte statsadvokaten uttale følgende til sin kollega:

«Jeg vet ikke om jeg tør spørre flere spørsmål. Jeg vet ikke hvilke svar jeg får».

For ordens skyld: Min advokat var vitne til uttalelsen.

Om ikke denne uttalelsen kvalifiserer til inndragning av embetsutnevnelsen, hva mer skal til?

Men, og når utgangspunktet pr. definisjon er at Harbo Lervik er objektiv, upartisk, og sannhetssøkende, da står hun selvfølgelig fritt til «å skape sin egen sannhet», uansett hvor løgnaktig den måtte være. Allikevel vil våre politikere og domstolen ha oss til å «feste lit til» og «tro på» på dette korrupte regime.

Jeg bebreider imidlertid ikke Harbo-Lervik. Hun er ignorant og vet antakelig ikke bedre.

I min sak la advokat Elden frem bevis og opplysninger for mer enn halvannet år siden, som økokrim, på godt norsk, ga blaffen i å etterforske. Igjen, når man pr. definisjon er objektiv og upartisk trenger man ikke det. Da skaper man sin egen sannhet.

I min sak igangsatte økokrim og anmelder (bostyrer) en hemmelig prosess i Sveits som varte i mer enn ett år før vi ved en tilfeldighet fant ut av det. Bostyrer og økokrim var på «fiksetur» og deltok i prosesser vi burde vært delaktig i. I Sveits ligger således tusenvis av sider med dokumentasjon som skulle holdes skjult for meg, og som både økokrim og dommer Feyling nekter meg tilgang til. Isteden har økokrim silt ut og fremlagt de bevis fra Sveits som passer saken deres, herunder bevis som med stor sannsynlighet er forfalsket av en tredjepart som ønsker å unngå straffeforfølgning i Sveits. Igjen,når man pr. definisjon er objektiv og upartisk kan man bruke slike metoder. I det hele tatt:

«Når loven ikke lenger beskytter folket, men blir et instrument i hendene på staten, dør frihet uansett styreform» – Montesquieu.

Gjennom hele saken har jeg blitt fortalt av advokat Elden at om jeg skal dømmes etter bevisene og loven, da må jeg frifinnes. Hvorfor er jeg da allikevel dømt? Om ikke ovennevnte er tilstrekkelig forklaring på det spørsmålet, hjelper det kanskje å bli bedre kjent med dommer Bjørn Feyling.

Før sitt dommerembete jobbet han for Regjeringsadvokaten og senere som statsadvokat, altså jobbet Bjørn Feyling med å få folk dømt. Feyling har ord på seg for å være påtalevennlig. Er det merkelig at alle advokater jeg snakket med forut for domstolsbehandlingen levnet meg liten sjanse? Er det merkelig at en av dem uttalte: Det er helt sikkert at du blir dømt.

Hva forteller dette oss om lov og rett?

Den viktigste funksjonen for en rettsstat er å tjene sannheten. Den moralske autoriteten til rettssystemet er avhengig av å ivareta denne funksjonen. Kan vi «feste lit til» eller «tro på» et rettssystem som erstatter «moralsk autoritet» med «reinspikka moralisme»?

Vel, gjør du det, da lukker du samtidig øynene for det som skjer rundt deg. Da blir du fort det neste offeret.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!

  • Arnulf Øverland

Takk til alle som har støttet meg! Dere skal vite at jeg gir meg aldri!

Og husk: It ain’t over until the fat lady sings!

NYHETSVARSEL

“Finansbransjen passe stor, passe beskattet”

I DN 10. desember mener Kjell Jørgensen, førsteamanuensis ved Institutt for Finans ved Handelshøyskolen BI og Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger at finansbransjen er passe stor og passe beskattet.

Les hvorfor Jørgensen tar feil her: Finansbransjen passe stor

“Trikkefører Syversen og kardemommeby”

I DN 2. desember vil lederen av finanskomiteen, Hans Olav Syversen (krf) endre oljefondets mandat slik at vi kan foreta flere “infrastrukturinvesteringer i utviklingsland – for å gi de en håndsrekning videre”. Syversen skal gjøre det uten å endre risikoprofil for oljefondet.

Les hvordan Syversen skal danke ut selveste Houdini med sin revolusjonerende investeringfilosofi  – en av mange folkevalgte i arbeid for å sikre velferden vår. Les det her: NYHETSVARSEL FRA KARDEMOMME BY

Tenksmien Agenda og Marte Gerhardsen forklarer oss hvordan skatter og avgifter stimulerer til økt verdiskapning

Tygg på logikken et øyeblikk….

I en relatert historie leter Petter Northug etter en smøring som gir “mindre kladder under skiene”. Mindre kladder incentiverer og gir bedre resultater i følge Team-Northug.

Slik blir språket og logikken i et land hvor det forskes på likhet og omfordeling; der vi alle i praksis jobber for staten bort i mot 3/4 av året.

Les mer om disse revolusjonerende ideer fra Agenda her: Tankesmien Agenda om skatt

En ting er sikkert; ingen ved sine fulle fem og utstyrt med kalkulator vil komme til Norge for å starte virksomhet. Ingen ting Scheel-utvalget foreslår forandrer det. Og det har ingenting med klima å gjøre. Norge er og blir et land for spesielt interesserte.

Og godt er antakelig det.

Fortsatt god kveld!

Hans E.

Scheel utvalget

Les om Scheel utvalget og norsk skattepolitikk i vedlagte utdrag fra min bok “Det store selvbedraget” som kan kjøpes på http://www.kolofon.no. Utdraget leser du ved å trykke på linken: Scheel utvalget

«In an age of universal deceit, telling the truth is a revolutionary act» – George Orwell

I dag legger Scheel utvalget frem forslag til skattereform. Den vil inneholde mye om «omfordeling», m.a.o. hvordan staten og et voldsomt byråkrati skal kunne fortsette plyndringen av den skapende, produktive kapitalen på en annen måte enn i dag; til gunst for noen utvalgte grupper, til ugunst for andre. Forutsetningsvis skal det samlede skattenivå forbli uendret, hvilket betyr at man, nok en gang, unngår å diskutere hva som egentlig er problemet, altså:

Et voldsomt statsapparat ledet av vår tids nye «sirkushester», politikerne, og et byråkrati som kveler «velferdsstaten»

Les mer om “Roten til alt ondt” og hvorfor Amund Djuve, tankesmien Agenda og Thomas Piketty har misforstått hvordan vi bekjemper ulikhet og fattigdom og hvordan vi skaper en bærekraftig velferd. Les det her: Roten til alt ondt