LANSERING AV “DET STORE SELVBEDRAGET” PÅ ELDORADO BOKHANDEL

LANSERING AV BOK PÅ KOLOFON FORLAG – ELDORADO BOKHANDEL 27 NOVEMBER 2014

«DET STORE SELVBEDRAGET»

(UAVKORTET VERSJON)

INNLEDNING

FØRST EN STOR TAKK TIL ALF BERGLI OG KOLOFON FORLAG. HADDE DET VÆRT OPP TIL DE TRE STØRSTE FORLAGENE I NORGE, SOM OG MED POLITIKERNES GUNST DRIVER ET HALV-KOMMUNISTISK BOK-OLIGARKI, OG FRITT ORD, SOM EGENTLIG BURDE OMDØPES TIL «UFRITT ORD» HADDE JEG IKKE KUNNET STÅ HER I DAG.

I MOTSETNING TIL DE 3-4 TITLENE SOM ER ALLEREDE ER LANSERT , ER IKKE «DET STORE SELVBEDRAGET» EN SKJØNNLITTERÆR BOK, SELV OM INNLEDNINGEN I KAPITTEL 1, MULIGENS OG I ET KORT ØYEBLIKK KAN GI INNTRYKK AV NOE ANNET:

«Sau er sau, der en farer frem farer alle efter, strømmen tynger på, det går et skred av dyr ned i dypet. Da August ser at alt er tapt griper han en sau i den lange ulden, kanskje for å ha den å falde på, han holder den opp for seg, mens den spræller seg løs. Så føres han utfor.

Et hav av sau blev sjømandens grav, står det i visen om August»

Knut Hamsun, fra «Men livet lever», siste bok i trilogien om August

«DET STORE SELVEBEDRAGET» ER HISTORIEN OM ET SAMFUNN SOM BEFINNER SEG I EN DYPTGRIPENDE MORALSK, SOSIAL, RETTSLIG OG ØKONOMISK KRISE.  SOM MED HAMSUNS AUGUST STÅR VI «PÅ KANTEN AV STUPET». SOM MED IBSENS «PER GYNT» ER NORGE BOKSTAVELIG TALT «PASIENTEN SOM VENTER PÅ DET ENDELIGE OPPGJØRET MED SIN EGEN FORERVEDE LIVSSTIL».

HVORDAN HAVNET VI I DETTE UFØRE, HVEM HAR SKYLDEN, OG HVA VI KAN GJØRE FOR Å KOMME OSS UT AV DET?

MURRAY ROTHBARDS UTTALELSE I 1993 OM DEN EUROPEISKE MONETÆRE UNION

I 1993 BLE DEN KJENTE AMERIKANSKE ØKONOMEN MURRAY ROTHBARD SPURT HVA HAN MENTE OM TANKEN OM DEN EUROPEISKE MONETÆRE UNION (ØMU/EMU). ROTHBARD SVARTE AT EMU VAR EN GOD, MEN FRYKTLIG NAIV IDE, FORDI POLITIKERNE ALLTID VIL LA SEG FRISTE TIL Å BRUKE PENGER DE EGENTLIG IKKE HAR PÅ ALLE MULIGE «GODE FORMÅL». DET VIL UBØNNØRLIG FØRE TIL EN ALTFOR EKSPNASIV FINANSPOLITIKKK, SOM IGJEN VIL FØRE TIL STORE UNDERSKUDD OG GJELD I ALLE EMU-LAND.

I STEDET FOR Å TA KONSKVENSENE AV EN SLIK UTVIKLING VED Å AVVIKLE EMU, DERIGJENNOM SYNLIGGJØRE OG ANSVARLIGGJØRE SITT FEILSLÅTTE PROSJEKT, MENTE ROTHBARD AT POLITIKERNE VILLE SETTE SIN PRESTISJE INN PÅ Å REDDE EMU «KOSTE HVA DET KOSTE VILLE». ROTHBARD FORUTSÅ ET HÅPLØST ØKONOMISK UFØRE, HVOR POLITIKERNE VILLE BENYTTE SITUASJONEN TIL Å SKYLDE «PÅ DET FRIE MARKEDET», OG DERMED KREVE ENDA MER REGULERING OG OVERNASJONAL POLITISK STYRING OG MAKT TIL EN DYPT DYSFUNKSJONELL POLITIKER- OG BYRÅKRATISK EUROPEISK SENTRALMAKT, MEST SANNSYNLIG MED ET FORSLAG OM ET «FØDERALT EUROPA» OG KRAV OM EN FELLES BANKUNION.

ROTHBARD ADVARTE MOT DET HAN KALTE AVDEMOKRATISERING AV DET EUROPEISKE FOLK, OG AVVIKLING AV SELVSTENDIGE, FRIE NASJONER, OG MINNET OM AT EN SLIK SITUASJON IGJEN KUNNE FØRE TIL KRIG I EUROPA.

DET ER SNART 20 ÅR SIDEN ROTHBARD UTTALTE SEG OM EMU OG EUROPA. MED FORSLAGET FRA BRUSSEL OM ENDA TETTERE INTEGRERING OG EN OVERNASJONAL BANKUNION VIRKER ROTHBARDS SPÅDOM OM EUROPAS SKJEBNE SKREMMENDE KORREKT.

VELFERDSSTATENS GJELDSHELVETE

TALLENE LYVER IKKE, OG VISER AT DET STÅR MYE VERRE TIL I DAG ENN UNDER FINANSKRISEN I 2007-2008. DEN GANG VAR DEN TOTALE GJELDEN I STØRRELSORDEN USD 69 TRILLIIONER. I DAG, 7 ÅR SENERE, HAR GJELDEN VOKST TIL MER ENN USD 90 TRILLIONER. VI ER HÅPLØST INSOLVENTE. ALLIKEVEL FORESLÅR POLITIKERNE MER AV DET SAMME, OG VIL HA OSS TIL Å:

  • KJØPE MER AV TING VI IKKE TRENGER
  • MED PENGER VI IKKE HAR
  • FOR Å IMPONERE MENNESKER VI IKKE LIKER

FØLGENDE GJELDSDIAGRAM VISER HVOR ILLE DET STÅR TIL:

Debt ot GDP ratios

HVORFOR ER OVENNEVNTE GJELDSNIVÅ PROBLEMATISK?

DA HJELPER DET MED ET LITE REGENSTYKKE:

LA OSS FORUTSETTE AT FORHOLDET MELLOM GJELD OG BNP ER 1:1. VIDERE AT GJELDEN BETJENES ETTER 5 % OG AT BNP (GDP) VOKSER MED 3 %. DETTE ER ET «FOR SNILT» REGNESTYKKE, MEN VISER ALLIKEVEL AT GJELDEN OM 10 ÅR HAR VOKST FRA 100 % AV BNP TIL 122 % AV BNP (163/134 = 122 %).

DETTE ER DEN MATEMATISKE REALITET AV DET GJELDSHELVETE UANSVARLIGE POLITIKERNE ER SKYLD I, OG SOM DE FREMDELES INSISTERER Å HA OSS MED PÅ, INNTIL HELE DET FINANSIELLE SYSTEM KOLLAPSER. UNDERVEIS MOT KATASTROFEN ØKER LIDELSENE HVER ENESTE DAG FOR ET STADIG MER UTARMET EUROPISK FOLK SOM POLITIKERNE I BRUSSEL GJERNE OFRER PÅ DET «FØDERALE EUROPAS ANKER» OG ET EMU FULLSTENDIG UTE AV KONTROLL.

ER VI «BETTER OFF» I NORGE

NEI.

  •  NORGE HAR EN TOTAL GJELD PÅ 360 % – MEST PRIVATE HUSHOLDNINGER
  • NORGE DRIVES MED 13-14 % UNDERSKUDD PER ÅR
  • KORT SAGT: NORGE MINUS OLJE = HELLAS

EN SVULMENDE STAT MED 850.000 BYRÅKRATER (VOKSER MED 300/MND) OG 650-700.000 UFØRETRYGDE BETYR AT HALVPARTEN AV DEN YRKESAVKTIVE BEFOLKNINGEN MÅ OMSETTE ELLER PRODUSERE TILSTEKKELIG AV DEN SKAPENDE PRODUKTIVE KAPITALEN FOR Å HOLDE LIV I RESTEN AV BEFOLKNINGEN.

RESULTAT: STADIG FÆRRE NETTO SKATTEYTERE IFT NETTO SKATTEMOTTAKER

VI HAR INNFØRT DEN ADMINISTRATIVE STAT DER MENNESKENE MÅ STÅ SKOLERETT OVERFOR SAMFUNNETS NYE SIRKUSHESTER, POLITIKERNE, SAMT ANSIKTSLØSE BYRÅKRATER, FOR Å KUNNE FORSVARE VÅR RETTMESSIGE PLASS I SAMFUNNET

LØPET ER KJØRT – SYSTEMET MÅ SELVDESTRUERE FORDI INGEN POLITIKER MED HÅP ELLER AMBISJON OM INNFLYTELSE ER I STAND TIL Å GJØRE NOE MED DET. DE SOM GJØR DET VIL VELDIG RASKT BEFINNE SEG «UNDER SPERREGRENSEN».

HVA DISKUTERER POLITIKERNE I EN SLIK SITUASJON?

DE DISKUTERER «VEKSLEPENGER» OG «MAIN STREET MEDIA» GIR DE UBEGRENSET TID OG OPPMERKSOMHET OM EN FORDUMMENDE DEBATT OM TRIVIALITETER I STATSBUDSJETTET, SS.:

  • POSEAVGIFT  FOR MILJØ
  • KrFs KRAV OM ØKNING AV UHJELPEN FRA 0.9 TIL 1 %
  • EN UBETYDELIG REDUKSJON I FORMUESSKATTEN
  • DEN SOSIALE PROFILEN I BUDSJETTET
  • OSV….

FORSKJELLEN MELLOM DE RØDGRØNNE OG DE BLÅ-BLÅ REPRESENTERER EN KASSE PILS EKSTRA I MÅNEDEN FOR STUDENTER ELLER «30 MINUTTER LENGER OPPETID» FOR MAGDA PÅ GAMLEHJEMMET. VI DISKUTERER «KEISERENS NYE KLÆR» UTEN AT NOEN REAGERER OVER «DET POLITISKE FJOLLERIET».

I NORGE ER STORE BELØP I HENDENE PÅ FULLSTENDIG INKOMPETENTE MENNESKER; POLITIKERE OG BYRÅKRATER SOM IKKE HAR PEILING PÅ FORVALTNING AV DEN SKAPENDE OG PRODUKTIVE KAPITALEN.  VI HAR ERSTATTET DEMOKRATI OG FRIHET FOR ENKELTINDIVIDET MED «DEN ADMINISTRATIVE STAT»; BARE EN HAUG MED BYRÅKRATER SOM ADMINISTERER HVERANDRE, SAMTIDIG SOM DE SØRGER FOR Å HOLDE EGET FOLK I SJAKK MED STADIG NYE LOVER OG REGLER.

SAMMEN MED EN UKRITISK PRESSE OG EN «KJØPT OG BETALT» ÅNDSELITE, STYRER DE LANDET MOT AVGRUNNEN, ANTAKELIG UTEN BEGREP OM HVA DE HOLDER PÅ MED.

DET ER I REALITETEN INGEN FORSKJELL PÅ PARTIENE  – ALLE SAMMEN VIL TA ÆREN FOR EN VELFERDSSTAT SOM ER BANKEROTT; MORALSK, SOSIALT, RETTSLIG OG ØKONOMISK.

THE PERFECT STORM

DET ER SOM Å SE PÅ FILMEN “THE PERFECT STORM, MED GEORGE CLOONEY OG MARC WALLENBERG. NÅR DE TROR DE ER UTENFOR FARE, OG SER ET LITE LYSGLIMT I HORISONTEN, VISER DET SEG AT DEN ALLER STØRSTE BØLGEN ER PÅ VEI; BØLGEN DE IKKE KLARER «Å RI UT», MEN SOM DRIVER SKIPET NED OG UNDER – HELT TIL HAVETS BUNN

  • ET HAV AV SAU BLE SJØMANNENS GRAV
  • ET HAV AV GJELD BLE VELFERDSSTATENS GRAV

SPØRSMÅL:

  • HVILKE MORALSKE, SOSIALE, RETTSLIGE OG ØKONOMISKE KONSKVENSER HAR DET?
  • HVEM HAR SKYLDEN?
  • HVA KAN VI GJØRE?

DA MÅ DERE LESE BOKEN OG LÆRE MER OM ENKLE ØKONOMISKE SAMMENHENGER; MYTEN OM EN «RETTFERDIG SKATT» OG MYTEN OM AT «SKATT SKAPER VELFERD»; MYTER VI FÅR INN MED «MORSMELKEN» OG SOM ER LIKE USANNE I DAG SOM DA DE BLE UNNFANGET AV MENNESKER SOM FÅR SITT LEVEBRØD 100 % AV DET PRODUKTIVE NETTO SKATTEYTERE KAN BIDRA MED

I BOKEN KAN DU LESE OM LOVENS OPPRINNELSE OG MORALSKE AUTORITET; HVORDAN VI HAR INNFØRT ET SYSTEM DER BORGERNE MÅ STÅ SKOLERETT OVERFOR EN ALLMEKTIG STAT OG ANSIKTSLØSE BYRÅKRATER, OG DER POLITISKE SIRKUSHESTER VISER SIN FORAKT FOR EGEN BEFOLKNING VED Å DETALJSTYRE HVERDAGEN VÅR.

I «DET STORE SELVBERAGET» KAN DU FINNE UT HVORDAN VI BRUKER DEN SKAPENDE PRODUKTIVE KAPITALEN PÅ Å BRINGE FLEST MULIG UT AV FATTIGDOM, OG HVORFOR STATLIG STYRING ALLTID GIR OSS DET MOTSATTE –  DET ADMINISTRATIVE VANNVIDD; UFRIHET OG FATTIGDOM

DET SIES AT DET FINNES TRE MENNESKETYPER:

  • PEOPLE WHO MAKE THINGS HAPPEN
  • PEOPLE WHO WATCH THINGS HAPPEN
  • PEOPLE WHO SAY: WHAT HAPPENED?

DERSOM DERE BRYR DERE OM FREMTIDEN, SPESIELT FREMTIDEN TIL DERES BARN, BARNEBARN OG OLDEBARN, DA BØR DERE LESE “DET STORE SELVBEDRAGET”.

DERSOM DERE TROR AT «SUPPERÅDET» I BRUSSEL OG PÅ LØVEBAKKEN, OG ET SVULMENDE BYRÅKRATI SOM TILSVARER 1/3 AV DEN YRKESAKVITVE BEFOLKINGEN KAN LØSE DET UFØRET VI BEFINNER OSS I, DA KAN DU TRYGT LA VÆR Å KJØPE BOKEN.

DA ANBEFALER JEG I STEDET AT DERE SLÅR PÅ «FARMEN», «HOTEL CÆSAR» ELLER «PARADISE HOTEL» FOR Å FÅ SISTE NYTT FRA ET SAMFUNN SOM BEFINNER SEG I EN DYP MORALSK, SOSIAL, RETTSLIG OG, IKKE MINST, ØKONOMISK KRISE.

DA KAN DERE LIKE GODT VENTE TIL DET «SMELLER» OG HELLER SPØRRE NABOEN «WHAT HAPPENED?»

VI MÅ PROTESTERE MOT ET SYSTEM SOM HAR GJORT OSS MORALSK IMPOTENTE VED Å TILLATTE AT STATEN BEGÅR HANDLINGER SOM, OG DERSOM VI HADDE GJORT DET SAMME, VILLE BLITT SETT PÅ SOM MORALSK FORKASTELIGE OG FØRT TIL LANGE FENGSELSSTRAFFER.

VI MÅ TA FRIHETEN VÅR TILBAKE FORDI FRIHET ER ENSIDIG POSITIVT FOR ALLE MELLOMMENNESKELIGE FORHOLD. FRIHET VIL SKAPE ET BEDRE, MER BÆREKRAFTIG OG LYKKELIGERE SAMFUNN.

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

HANS E. OLAV – 27 NOVEMBER 2014

KJØP BOKEN “DET STORE SELVBEDRAGET”

Forsidebilde av Det store selvbedraget

Det store selvbedraget

Boken kan kjøpes på Kolofons nettbutikk

Hvordan statsmakt ødelegger menneskeverd og velferd

Spørsmålet spesielt dagens unge må stille seg, er om vi skal finne oss i at dagens
politikere fortsetter å utstede «dekningsløse sjekker» som fremtidige generasjoner
aldri vil kunne betale for. Når det uansett vil gå galt, hvorfor vente og se på
mens ansvarsløse og inkompetente politikere gjør vondt verre?

“Hva om vi ikke lenger aksepterer at staten foretar handlinger som er ansett som moralsk
forkastelige og/eller kriminelle om de ble foretatt av deg og meg? Hva om vi viste vilje
og mot, og tok til motmæle mot et system som har gjort oss moralsk impotente?
Vi må ta friheten vår tilbake fordi frihet er ensidig positivt for alle mellommenneskelige
forhold. Frihet vil skape et bedre, mer bærekraftig og lykkeligere samfunn.


Hvis vi ikke gjør noe fundamentalt annerledes før det er for sent, vil det være et svik mot kommende generasjoner”

EUROPAS ØKONOMISKE KOLLAPS NÆRT FORESTÅENDE?

Når krasjer Europa?

Innføringen av en Europeisk Monetær Union (EMU) vil medføre avdemokratisering av det europeiske folk, og kan, slik historien viser, igjen føre til krig i Europa.

  • Murray Rothbard, amerikansk økonom (1926-1995)

Vi nærmer oss en krasjlanding for den europeiske økonomien, dessverre. Akkurat som Titanic, siger eurosonen langsomt men sikkert mot et «isfjell av gjeld» uten mulighet for å styre unna; med ECB  kaptein Draghi ved roret og et mannskap, politikerne, som er ute av stand til å korrigere feilnavigeringen de selv har forårsaket. EU er selve reinkarnasjonen på «den administrative stat», et vedvarende vanstyre der borgerne må stå skolerett overfor en allmektig stat for å kunne forsvare sin rettmessige plass i samfunnet.

EU likner mer og mer på en kopi av gamle Sovjetunionen som etter 70 år med sentralplanlegging kollapset i 1989. Igjen tror man at sentralplanleggerne skal kunne styre verden. Man har ikke lært noe som helst. Sosialismen feilet under Stalin, Hitler og Mao. EU gjør et nytt forsøk men nå rakner det etter få år.

I løpet av de siste to-tre årene har jeg forsøkt å forklare økonomer i landets næringslivsaviser, trangsynte økonomiprofessorer ved NHH og BI, samt finansanalytikere som stort sett selger «papirprodukter», at gjeldskrisen er mye verre nå enn i 2007, og at kunstig stimulans gjennom seddelpressen, såkalt QE, er den sikreste veien til en ny og mye verre kollaps i verdensøkonomien. I motsetning til ovennevnte økonomer bruker jeg enkel matematikk og troverdige (offentlig tilgjengelig) kilde materiale.

I Aftenposten den 19. oktober uttaler sjefsøkonom Harald Magnus Andreasen følgende:

«Det er gjort enorme forbedringer i verdensøkonomien siden 2008. Da var det store ubalanser med høyt investeringsnivå, mye gjeld, høye eiendomspriser og banker med liten egenkapital i en rekke land. Depresjonshistorien kommer opp hver gang aksjemarkedet faller mye, men slike kursfall er langt vanligere enn resesjoner og depresjoner».

Andreasens analyse er feil

Verdensøkonomien og gjeldsnivåene er mye verre nå enn i 2007/2008. Det burde være nok å påpeke at det er en grunn til at det snakkes oftere om faren for en langvarig depresjon (allerede en realitet), og at grunnen er at tallene viser at vi, langsomt men sikkert, sklir inn i en (enda verre fase) av denne depresjonen. Andreasens arbeidsgiver selger imidlertid «papirprodukter» og er avhengig av å fortelle investorene at det finnes lys i enden av tunnelen. DET ER DET IKKE. KOLLAPS ER EN MATEMATISK REALITET OG KAN ENKELT DOKUMENTERES.

I min bok, DET STORE SELVBEDRAGET (471 sider), Kolofon Forlag, som lanseres, presenteres og legges ut for salg den 30. oktober i Eldorado bokhandel (kan kjøpes på nettet), forklarer jeg hvorfor økonomisk KOLLAPS er uunngåelig (kapittel 11,12 og 13).

Forsidebilde av Det store selvbedraget

Realitetene er i ferd med å synke inn hos noen. Således tør enkelte avisredaksjoner endelig å bruke ordet «depresjon», ref. bl.a. journalist Bård Bjerkholt, som gjør nettopp det DN 19 oktober.

«Its the bond market, isn’t it» – President Bill Clinton

Det sikreste tegnet på en forestående kollaps er renteutviklingen i obligasjonsmarkedet. Dette oppdaget president Clinton under sin presidentperiode, ergo ovennevnte treffende sitat. MER OM DETTE KAN DERE LESE I «DET STORE SELVBEDRAGET».

Vi så tegn til dette i 2012, men sentralbanksjef Mario Draghi greide å stoppe den kollapsen som burde ha fått anledning til å komme ved sin uttalelse om unnsetning, i.e. «whatever it takes». Denne uttalelsen vil med matematisk presisjon innhente Draghi når markedet/investorene mister tilliten. Vi ser tegn til dette i dag i Hellas, hvor obligasjonsrenten har steget betydelig den siste tiden, fra 5.5 % medio september til 9 % i dag. Markedet forstår at Hellas aldri vil kunne betale gjelden sin og at KOLLAPS er nært forestående. De andre landene i eurosonen står for tur. Spørsmålet er ikke om kollapsen kommer, men hvor lenge Draghi og andre greier å overbevise markedet om en kontroll de åpenbart ikke har, annet enn «i munnen».

DET STORE SELVBEDRAGET GIR DERE EN OVERSIKT OVER DEN ØKONOMISKE SITUASJON I USA OG EUROSONEN, SAMT JAPAN OG KINA, OG FORKLARER PÅ EN ENKEL MÅTE HVORFOR KOLLAPSEN ER UUNNGÅELIG.

For de av dere som er mer enn nysgjerrig, kan jeg gi følgende smakebit fra boken om hvordan dette kan utspille seg:

  1. På et eller annet tidspunkt vil aktørene i obligasjonsmarkedet si som følger: Vi er ukomfortable med denne politikken;underforstått vi liker ikke risikoen lenger.
  1. Markedet reagerer ved å justere for den økte risiko ved å diskontere inflasjonen som finner sted i pengemengden.Renten stiger, og FED/ECB må trykke enda flere penger for å forsøke å holde renten nede. Regn med flere «whatever it takes» uttalelser.
  1. Men det hjelper ikke, fordi man nå er inne i en ond sirkel.Tilliten til den økonomiske politikken, og pengetrykkingen spesielt, er brutt, og mer av det samme gjør situasjonen verre. Markedet reagerer på ny, men nå mer brutalt, ved å presse rentenivået i obligasjonsmarkedet enda høyere.
  1. Plutselig blir det klart at pengetrykkingen ikke løser problemet, men i stedet er selve problemet. Obligasjonsmarkedet spinner ut av kontroll mens det forsøker å justere renten til et nivå som reflekterer den tapte tilliten fra investorene til et pengetrykkeregime.

DET ER DETTE VI SER TEGN TIL I HELLAS, OG SOM ECB-DRAGHI OG POLITIKERNE OG BYRÅKRATENE I BRUSSEL FRYKTER OG VIL GJØRE ALT FOR Å BORTFORKLARE.

DET STORE SELVBEDRAGET bruker mye tid på å forklare årsaker og virkninger på en lettfattelig måte fordi det er viktig at de som blir sittende igjen med svarteper, middelklassen og de fattige, forstår hva som skjer, hvorfor og hvem som har skylden. Et hint allerede nå: POLITIKERNE.

LES MER OM VELFERDSSTATENS KOLLAPS, SAMT FØLGENDE TEMA, I «DET STORE SELVBEDRAGET»:

HVORFOR STATSMAKT ER UFORENLIG MED FRIHET, VELFERD OG RETTSSIKKERHET

HVORFOR THOMAS PIKETTY ER IRRELEVANT

ØKOKRIM – NORGES SVAR PÅ STASI

HØYSTERETT SOM GARANTIST FOR RETTSIKKERHETEN (DOMSTOLSKANDALEN)

SYSTEMKRISEN I ET NØTTESKAL

UTØYAFOLKET

FRIHET OG DEMOKRATI

MENNESKE- OG EIENDOMSRETTIGHETER

INFLASJON OG PENGEPOLITIKK

ROTEN TIL ALT ONDT

DEMOKRATI OG RETTSSTAT

KORRUPSJON OG DOBBELTMORAL

DEN KOLLEKTIVE UFORSTAND

LIVET ER EN GAVE

EN BÆREKRAFTIG VELFERDSSTAT

DE NYE SIRKUSHESTENE VÅRE – POLITIKERNE

Til slutt etterlater jeg dere med følgende sitat fra boken:

«Hva om vi ikke lenger aksepterer at staten foretar handlinger som er ansett som moralsk forkastelige og/eller kriminelle om de ble foretatt av deg og meg? Hva om vi viste vilje og mot, og tok til motmæle mot et system som har gjort oss moralsk impotente?

Vi må ta friheten vår tilbake fordi frihet er ensidig positivt for alle mellommenneskelige forhold. Frihet vil skape et bedre, mer bærekraftig og lykkeligere samfunn.

Hvis vi ikke gjør noe fundamentalt annerledes før det er for sent, vil det være et svik mot kommende generasjoner»

130921George_Orwell

Fortsatt god helg!

Hans E. Olav

Demokrati og rettsikkerhet

Les hvordan Norges øverste domstol bryter loven, forsøker seg på en dekkoperasjon, hele tiden mens våre folkevalgte “ser en annen vei”, altså en lov og et regelsett for deg og meg, en helt for statsansatte og politikere, om du fremdeles husker, du vet, de som er valgt av deg og meg for å ivareta våre rettigheter og vår sikkerhet; altså ikke sine egne interesser.

Til:       Justisminister Anders Anundsen

Kopi:   Kontroll og konstitusjonskomiteen, Stortinget

Kopi:   Statsminister Erna Solberg

Sprikende forklaringer om domstolen og det indirekte representative demokrati

Jeg viser til tidligere korrespondanse, senest ditt svar av 27. mai 2014, vedlagt.

Justisminster svar 27.05.2014

Før jeg tar for meg dine varierende og vikarierende forklaringer, nedenfor, vil jeg først fastslå det faktiske grunnlaget for det vi diskuterer, som jeg har et inntrykk av at du forsøker å unngå:

«Dommerforsikringssaken» dreier seg ikke om justisministerens begrensninger i forhold til grunnlovens bestemmelser om «domstolens uavhengighet», ei heller dreier den seg om «å gripe inn i enkelt saker», slik du forsøker å fremstille det. Det dreier seg i stedet om selve grunnlaget for indirekte folkestyre; om maktfordelingsprinsippet i det konstitusjonelle demokrati, enkelt sagt: Hvor begynner og slutter henholdsvis den lovgivende, utøvende og dømmende makt, og hvem har ansvaret for at denne viktige avgrensningen holdes i hevd, altså at ansvaret for at loven i et demokrati for og av folket fungerer etter sin hensikt; så si at det ikke blir et verktøy for og av maktinstitusjoner, eksempelvis domstolen/Høyesterett.

Er vi enige så langt?

Du er utdannet jurist, har vært leder av Stortingets justiskomite, og er nå justis- og beredskapsminister. Du vet at ansvaret for misbruk av «domstolens uavhengighet» ligger hos deg, og hvis ikke du er ditt ansvar bevisst, ved å bevare og beskytte det system som sørget for at du ble valgt, indirekte folkestyre, da er det Stortingets oppgave å sørge for at så skjer.

Er vi enige så langt?

Dersom Stortinget ikke foretar seg noe, da har vi per definisjon en konstitusjonell krise i den forstand at regjeringens og stortingets manglende handlekraft representerer et fundamentalt brudd på forutsetningen for folkestyre som institusjon, og borgerne som øverste premissleverandør for dette folkestyre.

Dersom vi er enige så langt, da har vi også en logisk eller plausibel forklaring på hvorfor du «danser rundt» problemstillingen i dine mildt sagt sprikende tilsvar om sakens kjernepunkter: Du er bekymret for hvordan en konstitusjonell og rettslig tilnærming til problemstillingen kan eller vil påvirke din egen politiske karriere.

La meg derfor gjennomgå din historiske befatning med denne saken, i kronologisk rekkefølge, ved at vi forholder oss til sakens faktiske, rettslige, og ikke minst, konstitusjonelle, demokratiske side.

Således er undertegnede i besittelse av diverse (offentlig) korrespondanse mellom Kontroll- og konstitusjonskomiteen og norske borgere/interessenter i «dommerforsikringssaken». Uvisst av hvilken grunn mangler det visstnok 8-10 dokumenter som ditt departement enten har «glemt» eller ikke ønsker å gi i fra seg til sin oppdragsgiver, folket, men det er kanskje et forhold du kan ordne opp i? Jeg ber derfor om at disse manglende dokumenter ettersendes til meg uten ugrunnet opphold.

I sakens anledning viser jeg til min henvendelse til Human Rights Council i Genève av 25. april med kopi til justisministerens kontor, vedlagt på nytt.

Letter to UN on human rights

Democracy and rule of law

Jeg ønsker å bringe klarhet i følgende forhold:

I ditt brev av 27.10.2010 til Herman J. Berge, uttaler du følgende på vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Interne forhold ved domstolene hører ikke inn under komiteens ansvarsområder, og komiteen finner således ikke grunnlag for å gå nærmere inn i saken.»

Merk: Denne uttalelsen er i samsvar med (bort)forklaringen du gir i ditt brev til meg av 27. mai 2014.

I dine brev av 18.06.2012 til henholdsvis Morten Aarmo og Finn Kr. Halvorsen uttaler du noe helt annet, også nå på vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Til Deres orientering har komiteen i brev av 18. juni 2012 tatt spørsmålet opp med justis- og beredskapskomiteen og bedt om å få opplyst hva som er gjort for å sikre at samtlige dommere oppfyller kravene i domstolloven §60 om å gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter og for å sørge for et tilfredsstillende system for oppbevaring av dokumentasjon av dommerforsikringene.»

Spørsmål 1: Jeg formoder at bakgrunnen for ovennevnte initiativ fra justis- og beredskapskomiteen ved denne anledning var at komiteen allikevel vurderer brudd på grunnlovens § 21, brudd på domstolloven § 60 m.m. som et konstitusjonelt anliggende, altså at det ikke dreier seg om «inngripen i domstolens uavhengighet i enkeltsaker».

Vennligst bekreft om min forståelse er korrekt?

Spørsmål 2: Vennligst forklar hvorfor du sier en ting til Herman Berge i 2010 og det motsatte til Aarmo og Halvorsen i 2012; altså med hensyn til kontroll- og konstitusjonskomiteens ansvarsområde?

Videre:

I ditt brev av 11.10.2012 til Marius Reikerås viser du til kontroll- og konstitusjonskomiteens henvendelse til justis- og beredskapsministeren i.f.t. domstollovens § 60, samt svar mottatt fra Justis- og beredskapsminister Faremo den 17.07.2012, vedlagt nevnte svar til Reikerås. Ditt svar kan tyde på at du, som leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, var fornøyd med svaret du fikk fra justis- og beredskapsminister Faremo.

Spørsmål 3: Vennligst forklar om du i dag, nå som du selv innehar vervet som justis- og beredskapsminister, spesielt i lys av mitt notat til Human Rights Council om brudd på grunnloven, domstolen m.m., samt sannsynlig antedatering og dokumentfalsk fra høyesteretts dommere og domstoladministrasjonen, altså din inngående kjennskap til sakens kjerne, er fornøyd med det svaret som ble gitt av daværende minister Grete Faremo?

Jeg ber om et fyllestgjørende svar i forhold til sakens konstitusjonelle og rettslige side, hvor du tar stilling til alle de konkrete lovhjemler en justisminister er forpliktet til å vurdere og konkludere på vegne av sin oppdragsgiver, folket.

I ditt brev av 11.10.2012 uttaler du videre:

«Komiteen har for øvrig merket seg at Høyesterett i sin kjennelse av 26. juni i år uttalte at manglende dommerforsikring under enhver omstendighet ikke vil være en absolutt opphevelsesgrunn etter tvl. § 29-21 annet ledd bokstav b eller strpl. 343 annet ledd. Nr. 3»

Med henvisning til mitt brev inklusive memo av 25. april 2014 til Human Rights Council, synes du tydeligvis det er i orden at Høyesterett «dømmer i egen sak» og derigjennom setter grunnloven, domstolloven, straffeloven m.fl. til side; at Høyesterett i praksis opptrer som den lovgivende, utøvende og dømmende makt på en og samme tid.

Spørsmål 4: Som justisminister vet du selvfølgelig at kravet til grunnlovsendring er 2/3 stortingsflertall, og jeg er derfor interessert i din forklaring på hvorfor grunnloven, for så vidt annet relevant lovverk ikke blir fulgt i denne saken, men forsøkes bortforklart i generelle vendinger som «domstolens uavhengige stilling» og «ikke anledning til å gripe inn i enkeltsaker»? Jeg spør deg således om å klargjøre det konstitusjonelle og rettslige grunnlaget for ditt standpunkt i saken, helt konkret og med hjemmel i norsk lov?

Avslutningsvis i ovennevnte brev av 11.10.2012 til advokat Marius Reikerås uttaler du at «Komiteen takker for Deres innspill, men finner ikke grunnlag for å gå nærmere inn i de forhold som tas opp i Deres brev». Du vil med andre ord ikke diskutere et saksforhold som har sin rettmessige plass på ditt og justiskomiteens skrivebord.

Spørsmål 5: Hvorfor?

I ditt svarbrev av 27. mai 2014 til meg har du en annen tilnærming:

«Jeg takker for ditt brev, dine refleksjoner og innspill, og vil ta disse med meg videre i arbeidet.»

Spørsmål 6: Du får ha meg unnskyldt, men ut ifra ovennevnte sitater må jeg nesten spørre om du forventer at jeg skal ta deg seriøst? Hvilket «arbeide» er det du viser til? Og hvilke «refleksjoner» og «innspill» er det som har gitt et slikt uutslettelig inntrykk på deg at du «tar disse med deg videre i arbeide»? Hadde jeg ikke hatt en god porsjon humoristisk sans ville jeg påstått at du driver gjøn med meg. Gjør du det, altså driver gjøn med meg?

Videre:

I ditt brev av 20.02.2013 til Jan Koltveit forsøker du deg på en litt annen begrunnelse:

«Når det gjelder Flexiped-kjennelsen, viser komiteen til at domstolene har en uavhengig stilling etter Grunnloven og at Stortinget derfor ikke kan gripe inn i domstolens dømmende virksomhet. Stortinget kan heller ikke behandle klager over domstolens virksomhet eller forhold domstolene har tatt stilling til….»

Også her «vrir du deg unna» den egentlige diskusjonen ved å «skylde på» domstolens «uavhengig stilling» og «domstolens dømmende virksomhet» når saken egentlig dreier seg om brudd på Grunnloven og maktfordelingsprinsippet i et folkestyre.

Spørsmål 7: Hvorfor?

Du får ha meg unnskyldt, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg sitter igjen med en følelse av å se på en reprise av den britiske komiserien «God dag Statsråd» når jeg leser dine varierende og vikarierende svar, over.

Uansett, så er spørsmål 8 til deg, nå som justis- og beredskapsminister, hvorfor du, åpenbart mot bedre vitende, og over lang tid, har forsøkt å unngå det konstitusjonelle ansvaret som ligger hos kontroll- og konstitusjonskomiteen og hos justis- og beredskapsministeren, ved å vise til domstolens «uavhengig stilling» som den «dømmende virksomhet»? Er det «God dag statsråd» taktikk for å unngå et problem og et oppgjør med en uregjerlig, allmektig domstol, som med stor sannsynlighet også har bedrevet utstrakt dokumentfalsk i strid med straffeloven. Er det fordi et oppgjør med et rettssystem og en rettsstat på vidvanke egentlig styres av sterkere krefter enn kontroll- og konstitusjonskomiteen og justisministeren, viss folkevalgte oppgave er å beskytte og bevare det norske konstitusjonelle indirekte demokrati? Er, enkelt sagt, justiskomiteen og justisministeren, dermed storting og regjering umyndiggjort og satt ute av stand til å utføre sin konstitusjonelle oppgave, som springer ut fra folket, ikke fra domstolen og Norges Høyesterett.

Spørsmål 9: Når både kontroll- og konstitusjonskomiteen «toer sine hender» i en sak der Grunnloven m.m. settes til side og der en såkalt «uavhengig domstol» kan dømme seg selv i egen sak uten at regjering og storting protesterer, hvor er vi da på vei som samfunn? Er det greit at du idet ene tilfellet gir uttrykk for at dette er noe som hører inn under ditt ansvarsområde, i neste øyeblikk ikke; at forklaringene dine spriker og er inkonsistente, og at du til slutt «detter ned på» noe så infantilt som å skulle «ta med deg mine refleksjoner og innspill i ditt videre» udefinerte arbeid; altså med hva da?

Det hadde vært en fordel om du kunne dele dine betraktninger med hele det norske folk i denne saken, ved å gå ut offentlig i media med din historiske befatning med saken, dine vurderinger og beslutninger underveis, nå som rikets øverste ansvarlige leder for konstitusjonelle rettsstatsprinsipper, i siste instans den folkevalgte «sikkerhetsventil» for en fungerende rettsstat og en domstol folket kan ha tillit til.

Jeg ser frem til en langt mer aktiv tilnærming til denne saken fra din side. Jeg tror med fordel du kan gjøre det før den utvikler seg til en sak som «lever sitt eget liv», og hvor din eneste rolle da blir å forklare det norske folk og det internasjonale samfunn hvorfor du ikke foretok deg noe.

Til slutt etterlater jeg deg med noen ord til ettertanke fra «The Founding Fathers» av den amerikanske grunnloven (Madison, Jefferson og Washington):

“The framers of the US Constitution, with their first-hand experience and observations of Europe’s absolute monarchs, understood the weakness of human nature. So when they met in Philadelphia in 1787 to create “a more perfect union” of sovereign states their guiding principle was the polar opposite of Plato’s; Because individuals are infinitely corruptible, governmental power should be three branches, delegated only 17 specific, defined powers to it, and left all other powers to the states or to the people. The hope was that each component would use its authority to keep the others in check.

Noe å ta med seg i dine egne refleksjoner om ditt konstitusjonelle ansvar overfor det mandat du har fått fra folket, ingen andre, og i hvert fall ikke statsansatte høyesterettsdommere som setter seg selv og sine selvsentrerte interesser over loven.

Med hilsen,

Hans E. Olav

Borger av Norge og en av dine oppdragsgivere.

Roten til alt ondt

Les min email i dag til Siv Jensen, Erna Solberg, Eva Joly m.fl., nedenfor

Relevant bakgrunnsmateriale:

Innlegg fra Eva Joly i DN: Eva Joly om skatteparadiser

Utdrag fra min bok “Det store selvbedraget: Roten til alt ondt

Hei Siv,

Vedlagt følger email og notat til Eva Joly som inneholder noen tanker om skatt og produktivitet jeg håper kan ha interesse for Produktivitetskommisjonen. Den viktigste er egentlig en selvfølgelighet. Allikevel synder vi stadig imot den:

Hvis, i korthet, en investering er viktigere for alle skattebetalerne (kollektivt) enn for formål de ellers ville brukt pengene på individuelt, om pengene ikke var bortbeskattet, da burde investeringen gjennomføres. Følges dette prinsipp oppnår vi høyest mulig produktivitet for den arbeidende kapitalen til det beste for samfunnet.

Hvorfor vi synder mot dette, er like åpenbart:

Fordi hver enkelt investering ikke er stor nok til å engasjere hele befolkningen.

Håper du og Jørn finner notatet interessant.

God sommer!

Hans E.

Email til Eva Joly, DN, skattekrimsjef Jan Egil Kristiansen, Økokrimsjef Trond Eirik Schea (fint mellomnavn), Tax justice m.fl.

Hei Eva,

(sendes til noen hundretalls utvalgte venner, kjente, stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, og medieselskaper i Norge – legges også ut på http://www.rebel-yell.info)

Jeg viser til ditt innlegg “En ny kolonialisme” i Dagens Næringsliv forleden dag. Din analyse og ditt syn på såkalte “skatteparadiser” er helt i tråd med den gjengse oppfatning i samfunnet, dvs. forfeilet, uten tilstrekkelig moralsk, økonomisk og rettslig forankring.

Jeg har derfor tatt meg den frihet å inkludere noen sider om deg og “dine skatteparadiser” i min bok som utgis i løpet av juli/august. Du kan lese mer om dette på side 11 og 12 i vedlagte utdrag fra boken “Roten til alt ondt – Livsløgneren Eva Joly”.

La meg understreke at jeg har stor respekt for ditt arbeid ift å komme korrupte regimer til livs, spesielt hvitvasking av enorme summer stjålet av korrupte statsledere. Det er når du vil Starbucks, Google og andre med utstrakt skatteplanlegging til livs det skorter på kunnskap og prinsipper. La meg utdype dette.

I din iver etter å komme korrupte regimer og statsoverhoder til livs, altså de som på brutalt vis “stjeler fra sitt eget folk” og plasserer pengene i Sveits eller andre steder “utenfor rekkevidde”, “skjærer du alle over en kam”. Akkurat som i din forelesning på TV for noen måneder siden, hvor du bl.a. tok for deg finanskrisen, viser du en forbløffende uvitenhet om økonomiske og finansielle forhold, i særdeleshet om skattens virkning på den skapende produktive kapitalen.

Det er ikke effektiv skatteplanlegging fra Starbucks, Google, Exxon eller andre storkonsern som skaper (mer) fattigdom i verden. Den største trusselen mot fattigdom er enda strengere beskatning av produktiv kapital, du vet, den som skaper arbeide for fattige og middelklassen, og den som alle byråkrater i Norge og Brussel lever av. Det synet du og (statlig finansierte) organisasjoner som Tax Justice forfekter når dere tar til orde for større transparens, strengere (skatte) regelverk, og effektiv konfiskasjon av den skapende produktive kapitalen har den motsatte effekt av det dere søker å oppnå; det leder til større fattigdom.

Du er tilgitt din ignoranse fordi jeg innser at du rett og slett ikke vet bedre. I likhet med Tax Justice og andre liknende organisasjoner kan du fint lite om økonomiske sammenhenger. Jeg gir deg nå muligheten til å lese og lære hvordan dette henger sammen, slik at du greier å skille “de rettskaffende” fra de korrupte. Tross alt må det være korrupte regimer og statsledere vi ønsker å komme til livs, ikke lovlydige storkonsern eller individuelle formuende med utlandsformuer, eller?

Enkelte ting du skriver virker så lite gjennomtenkt at jeg har valgt å holde det utenfor boken. Det er nesten umulig å skrive om det uten å virke sjikanøs. Jeg tar noe av det her i stedet:

1. I første avsnitt snakker du om staters manglende “kontroll med hvordan makten utøves”. Det er “fristende” å spørre hva som gjør “stater” bedre egnet til å “håndtere makt” enn frittstående organisasjoner og individer. Historien viser det motsatte.

2. Du uttaler videre at “skatteparadisenes skadelig sekretesse er vel kjent fra store skandalesaker”. Tenker du her på din egen korrupsjonsjakt mot franske oljeselskaper, som til syvende og sist “rant ut” i nesten ingenting?

3. Du mener det ikke er noen “grunn til at advokatenes taushetsplikt skal omfatte internasjonal skatteplanlegging, når sterke hensyn taler i mot”. Du vil ha “raske mottiltak”, men hva er det egentlig disse selskapene har gjort galt annet enn å beholde så mye som mulig av den verdiskapningen de tross alt har skapt helt på egenhånd til gunst for private aksjonærer, altså de reelle eierne av både arbeide og kapitalen, i stedet for å la denne verdiskapningen konfiskeres av staten?

Du kaller det “skattesvik” men hvem er det egentlig som stjeler fra hvem og med bakgrunn i hvilket ideologiske, moralske og lovlydige prinsipp blir det gjort? Er det tilstrekkelig å begrunne regelrett konfiskasjon av private aksjonærers verdiskapning med “sterke hensyn” slik du gjør? Finnes det en universell norm for “sterke henyn” som kvalifiserer til et prinsipielt standpunkt basert på likebehandling av en utført handling?

4. Vennligst forklar på en forståelig måte hva du mener med “kunstig arrangementer”. Er det rett og slett en glipp fordi du ikke gadd slå opp i den engelsk-norske ordboken når du tok avskrift fra kilden din?

5. Ditt kjennskap til menneskerettighetene virker frynsete for å uttrykke meg forsiktig. Enkelt sagt, stater har ikke menneskerettigheter. Dessuten, burde ikke og er det ikke en enkel oppgave for “samarbeidspartene” å regulere avtalemessige forhold, ss. fordeling av verdiskapningen, på ordinært vis, ja nettopp ved bruk av avtaler? Hvor vanskelig kan det egentlig være og hvorfor problematisere slike selvfølgeligheter om det ikke er for å vise forakt for utviklinglandenes behov og rett til å styre interne anliggender på egenhånd, uten “tante Joly” som “babysitter”?

6. Det samme som i 5) over, gjelder verdiskapning og beskatningen av denne for å sikre “felles verdier”. Er det “tante Joly” som sammen med andre utenforstående skal være barnehavetante for alle verdens fattige land, eller skal vi holde oss til folkeretten og la interne anliggender forbli interne anliggender? Skal alle tas eller bare “skurkene”? Er det vanskelig å skille mellom god internkontroll og internasjonal hvitvasking fra korrupte regimer og hvor langt kan det interansjonale samfunn gå uten at det blir et internasjonalt overfomynderi likt den “nye kolonialismen” du ivrer etter å avskaffe?

7. Du uttaler at det “ikke er en menneskerett……å villede kreditorer eller myndighetene”. Hvilke kreditorer sikter eller kjenner du til som er så dumme at de ikke sikrer sine penger og sine rettigheter, samt vurderer risikoen for sine utlån på en profesjonell måte? Og, er det “tante Jolys” oppgave å passe på disse kreditorene? Forklar det til meg som om jeg også er et av barna dine, fordi resonnement ditt er ubegripelig.

“Rosinen i pølsa” kommer helt i begynnelsen av ditt innlegg hvor du uttaler at rapporten “The price of Offshore revisited”, fra hvilket jeg antar du har oversatt store deler av ditt innlegg, “anslår at mellom 21 og 32 trillioner dollar er “investert skattefritt”. Vær vennlig å forklar for meg hva en “skattefri investering” er for noe? Er det en kunnskapsløs måte å forsøke å si at profitt fra en investering ikke beskattes? Jeg kaller det “rosinen i pølsa” fordi uttallelsen om “skattefri investering” med all tydelighet viser at du ikke har begrep om hva du snakker om.

Du burde holde deg til korrupte regimer og statsledere, ikke synke ned på nivået til organisasjoner som Tax Justice, en slags misforstått Robin Hood aksjonsgruppe med det formål å konfiskere mest mulig av lovlig opptjente midler fra selskaper og personer med utenlandsformuer. Akkurat som korrupte regimer og statsledere skaper fattigdom, gjør Tax justice o.l. det samme. I likhet med mange av våre folkevalgte og skatteetaten er de imidlertid trangsynte og forstår det bare ikke, eller de er opptatt av å bevare egen arbeidsplass.

Mvh – Hans E.

Status Europa

Kapital i det 21. århundre – Hvorfor Pikettys analyse er betydningsløs

Vedlagt: Kapittel 12 – Dagens økonomiske situasjon – Fra boken «Det store selvbedraget: Kapittel 12 Dagens økonomiske situasjon

(Se diagram over gjeld/BNP, nedenfor)

Feil spørsmål: Er det for mye ulikhet i verden?

Riktig spørsmål: Hvordan bringer vi flest mulig mennesker ut av fattigdom?

Feil svar: Vi skaper administrative «monster» stater, og lar våre folkevalgte fortsette med å skape illusorisk velstand; først gjennom 30-40 års oppbygging av ikke-bærekraftige gjeldsfinansierte velferdssordninger, samt uproduktive og nedbrytende skattesystemer; dernest ved kunstig stimulans gjennom massiv innsprøyting av falske, nytrykte penger, som ikke leder til vekst men til en enda mer håpløs gjeldssituasjon; til slutt krav om enda mer omfattende og nedbrytende skatter gjennom en verdensomspennende skattejakt.

Riktig svar: Vi nedbygger/avvikler administrative «monster» stater og gir styringen tilbake til arbeiderklassen og kapitaleierne, slik at produktiv kapital dreies bort fra en nedbrytende og ikke-bærekraftig «omfordeling» og over på virksomheter som gir reell avkastning og velstand for hele befolkningen.

Derfor: Glem Piketty. «Kapital i det 21. århundre» burde dreie seg om å analysere nedstående enkle og uomtvistelige diagram:

Image

Hva forteller diagrammet oss?

Kort sagt illustrerer diagrammet det virkelige problemet i det 21. århundre; selve bakgrunnen for fattigdom og økonomisk depresjon, og ja, også hvorfor det er «for store» ulikheter i verden. Diagrammet er lett å forstå, ved å benytte enkel folkeskole-matematikk.

La oss si at forholdet mellom gjeld og bruttonasjonalprodukt (BNP eller GDP) for alle ovennevnte land hadde vært helt likt, altså at gjelden var like stor som BNP, uttrykt som 100% eller 1:1. Videre at gjeld betjenes etter en rente på 5% og at BNP/GDP vokser med 3%.

Om 10 år vil gjelden ikke lenger være like stor som BNP; i stedet vil gjelden være:

163/134 = 122%

Det dette enkle regnestykket viser er at gjelden blir et alvorlig problem når det utgjør mer enn 90% av BNP, og et uoverkommelig problem når den beveger seg utover 100%. Det er dette regnestykke som forklarer hvorfor gjelden i Hellas har vokst fra 220 milliarder til 320 milliarder euro, selv etter gigantiske «krisepakker» siste 3 år på mer enn 200 milliarder euro. Den offisielle (stats)gjelden til Hellas er i dag rapportert til å være 170 prosent av BNP, og gjelden representer derfor, slik den gjorde for 3 år siden, et uoverkommelig problem. Hellas vil aldri kunne spare eller vokse seg bort fra dette. DET ER EN MATEMATISK UMULIGHET.

Spørsmål: Se på tallene for gjeld/BNP i diagrammet over. Gjelden varier fra over 700 prosent (Irland) til 160 prosent (Brasil). Bruk samme forutsetninger som i regnestykke over, og spør deg selv følgende: Er dette et overkommelig problem? Når Europas folkevalgte og sossene i Brussel, med media på slep sier det går bedre i Irland, Portugal og resten av Europa, finnes det noen grunn til å tro på det sett i lys av nedstående diagram og litt enkel folkeskolematematikk? Tror vi virkelig på historien om at så lenge vi kan tette alle underskuddene med falske penger (hvilket pengetrykking er), i år etter år, 5, 10, 50 år fremover, da er den uunngåelige voksende gjelden ikke noe problem? Tror vi på slikt nonsens?

Neste spørsmål: Kan vi forvente at de samme politikerne som har brakt oss inn i denne gjeldsspiralen, har politisk mot, vilje, og ikke minst ærlighet til å gjøre noe annet enn det de har holdt på med i 20-30 år; øke gjelden ytterligere, samt trykke enda flere penger for å forsøke å skape en vekst og en balanse mellom utgifter og inntekter det matematisk beviselig er umulig å oppnå?

Det åpenbare og ultimate spørsmål er derfor hvorfor noen, spesielt Europas unge og arbeidsløse generasjon(er), ikke forlanger en helt ny styring av Europa; hvorfor de, så si, ikke «toger til Brussel» og «kaster» den nåværende ledelsen ut av Europas styrende organer?

Det er de fattigste og middelklassen som må betale prisen for at sosialdemokratiske (les sosialistiske) ideologer, økonomer med forskrudde ideer (hvorav Piketty er en av mange) og politikere har skapt et gjeldshelvete som har gjort generasjoner av europeere og amerikanere til gjeldsslaver.

Om uforstand

Det er uforstand om hvordan produktiv kapital skapes, beskyttes og reinvesteres i produktive virksomheter, som har skapt den virkelige utfordringen i det 21. århundre; ikke at det er stor ulikhet. Selvfølgelig er det stor ulikhet og fattigdom i verden. For å få gjort noe med det må vi ikke la sosialistene få lov til å bygge videre på en Keynesiansk økonomisk modell som har ført oss inn i elendigheten, og nå, blant annet gjennom Pikettys misforståtte analyse gir sosialistene lenge etterlengtet ammunisjon for å fortsette vranglæren om velferdsstatens tilblivelse og ødeleggelse av den moderne administrative «monster» staten.

Om venstresiden

Venstresiden og såkalte tankesmier som Agenda, med Marte Gerhardsen i spissen, er den største trusselen mot økt velstand og mindre fattigdom i Norge, Europa og verden. Så lenge vi ikke protesterer mot venstresidens forskrudde ideer om omfordeling og hvordan vi forvalter den produktive og skapende kapitalen, vil middelklassen og de aller fattigste få stadig verre levevilkår.

Ikke la Jens, Jonas, Raymond og Marte slippe unna med “folkevognargumentet” til Einar Gerhardsen i 1955, da han mente at bilen stod i veien for velstand; altså samme retoriske floskel som når Jonas&Co påstår at “skatt skaper velferd”. Det var tull den gang og det er tull nå. Den første skattekrona er like uproduktiv som den siste.

 

Les mer om hvorfor Pikettys analyse er feil – ved å bruke Pikettys egne diagrammer og tall: Pikettys verden

Sees på Stones i kveld!

De rikes siste farvel

Les De rikes siste farvel av John Egeland, Redaktør i Dagbladet og mitt tilsvar, under:

Til: John Egeland

Kopi: Erna Solberg, Siv Jensen, Jens Stoltenberg, Audun Lysbakken m.fl. stortingspolitikere

Hei John,

«Sau er sau, der en farer frem farer alle efter, strømmen tynger på, det går et skred av dyr ned i dypet. Da August ser at alt er tapt griper han en sau i den lange ulden, kanskje for å ha den å falde på, han holder den opp for seg, mens den spræller seg løs. Så føres han utfor.

Et hav av sau blev sjømandens grav, står det i visen om August»

–        Knut Hamsun, fra «Men livet lever», siste bok i trilogien om August

 
Jeg viser til din kronikk i Dagbladet lørdag 29 mars d.å. Jeg burde antakelig ikke være overrasket, men hver gang leser innlegg om hvordan de rike stjeler fra felleskapet, spør jeg meg selv hvordan det kan ha seg at presumptivt oppegående mennesker, sånne som deg, som i tillegg pretender, gjennom ord og gjerning, og ha et visst intellektuelt nivå, kan så forbausende lite om økonomisk teori? Det du skriver om den skapende produktive kapitalen og hvordan den må deles mellom kapitaleiere og “felleskapet”, både fordi det er rettferdig og mer verdiskapende, er det reneste nonsens. Du finner ikke støtte for dette annet enn hos økonomer som fremdeles skulle ønske at Marx’ teorier ikke, og for lenge siden, var forkastet som vranglære.

Det “felleskapet” du snakker om, og som forutsetter en slags universal og umulig rettferdighet, gjennom skatter, avgifter og omfordeling, ved at de ansatte, altså arbeiderne får sin “rettmessige andel” av verdiskapningen, er den sikreste veien til en bankerott velferdsstat. Derfor er Norge pasienten som venter på oppgjøret med sin egen fordervede livsstil. I mellomtiden gjør vi som alle “misbrukere”; vi lever i fornektelse i.f.t et strukturelt underskudd på statsfinansene på 5%, år etter år, og tror det vil gå bra til slutt. Det er som med saueflokken til August: “Der en farer frem farer alle efter”

La meg dra noen enkle økonomiske sammenhenger for deg, for det tilfelle at du er mottakelig for det. Enkelt sagt forholder det seg slik at jo mer av kapitalen som beholdes hos kapitaleierne, dvs. kapitalistene, jo mer investeres i den skapende produktive kapitalen, og desto høyere blir avkastningen på kapitalen, til det beste for velferdsstaten. M.a.o., jo rikere de forhatte kapitalistene blir, jo mer bruker de på investeringer til masseproduksjon av varer og tjenester, til stadig høyere kvalitet og lavere priser, som kommer massene, dvs. arbeiderne, dvs. velferdsstaten til gode. Det motsatte skjer når skatter og avgifter innkreves, for deretter å omfordeles og gjenbrukes ved å kjøpe nøyaktig de samme varer og tjenester fra det markedet pengene ble tatt fra i første instans; gjennom et ekstremt fordyrende mellomledd, et stadig voksene, umettelig og allmektig byråkrati.

Jeg vet at det er tungt å erkjenne ovennevnte, men det er allikevel et ubestridelig faktum i økonomisk teori. Det er likhets- og felleskapstanken som forkludrer denne økonomiske realiteten. I Norge er vi, fra barnsben av, indoktrinert til å tro at vi kan motbevise økonomiske tyngdelover. Det er den eneste måten å holde liv i livsløgnen om “felleskapet”, “spleiselaget” og den universelle og umulige rettferdigheten vi blir fortalt blir oss til del om vi kjøper ideen om den sosialdemokratiske “velferdsstaten”. Det er et kostbart selvbedrag. “Et hav av sau blev sjømandens grav”

Din manglende kunnskap om økonomiske realiteter stopper imidlertid ikke her. I din iver etter en universal rettferdighet; basert på at alle på et vis tar del i den produktive “skapelsesprosessen”, “hopper du bukk” over den grovt urettferdige og samfunnsmessige kostbare omfordeling av den produktive og skapende kapitalen. Du tar til orde for at arbeiderne, som i henhold til “the law of marginal utility” aldri kan bidra med noe mer enn sitt “arbeide”, allikevel og med (skatte) loven i hånd skal få anledning til å spise av avkastningen på kapitalen de ikke har vært med å bidra til, foruten det arbeide de utfører og lønnes for gjennom det vi i Norge kaller “lønnsdannelsen”. Det du sier er på et vis det samme som å hevde at det var arbeiderne på Rjukan som skapte Norsk Hydro, ikke Sam Eyde; m.a.o. historieforfalskning. Mer alvorlig enn det, er at den modellen du og andre likesinnede sosialdemokrater forfekter, på lengre sikt undergraver den velferdsstaten og den felleskapstanken dere er så opptatt av.

For å få til det “spleiselaget” eller “felleskapet” du snakker om, er vi, som samfunn først nødt til å gjøre en ugjerning. Vi må plyndre den produktive og skapende kapitalen, som ikke er noe annet enn statlig sanksjonert tyveri. Tankegangen er ganske likt en innbruddstyv som begrunner tyveriet med at han skal gi alt tyvgodset til gode formål; derfor kan ugjerningen forsvares. Vi forsvarer en urett med en annen urett. Begrunnelsen er infantil og i beste fall intellektuelt latskap i forhold til “likebehandling av en utført handling”.

Det er denne forskrudde ideen om rettferdighet som kommer til å bli velferdsstatens undergang; alle vil ha og alle tar i et samfunn der våre folkevalgte er best tjent med at alle plyndrer hverandre, slik at den uløselige diskusjonen om hva som er rettferdig kan fortsette i det uendelige. Til slutt går vi konk fordi det ikke er mer produktiv kapital igjen å plyndre. Hvorfor har vi fremdeles denne misforståtte debatten om kapital, produktivitet, og avkastning; selve fundamentet for oppbygging av felles velferd? En nærmere forklaring kan du lese om i min kommende bok “Det store selvbedraget”, kapittel 15 – “Finnes det noen løsning” – vedlagt. Jeg tar med en “teaser” fra innledningen av Kapittel 16, selv om jeg forstår at det er vel dristig å håpe på at du vil kjøpe boken min.

Vedlagt: Kapittel 15 Finnes det noen løsning

Mvh – Hans E. Olav

Alarmen burde gått

Email til professor Guttorm Schjelderup, NHH
Hei,

Jeg har tidligere sendt deg og andre økonomiprofessorer, samt ledelsen i skatteetaten mitt notat “Juksemakere og skattemoral”, vedlagt på nytt. Intet svar er så langt mottatt, og med ditt innlegg i dagens DN “Alarmen burde gått” forstår jeg hvorfor du ikke har svart meg.

Ditt innlegg i dagens DN er skivebom fordi du har som utgangspunkt at “folkevalgte”, dvs. staten og helst da skattemyndighetene, har en rett og en plikt til full innsikt i private selskapers og privatpersoners økonomiske forhold. Du synes antakelig at full offentlighet av skattelister også er helt nødvendig for “det gode og rettferdige samfunn”?

La meg utdype problemstillingen:
I en NOU rapport bemerkes følgende om “Nylenna-utvalgets” syn vedrørende rettigheter knyttet til “humant bilogisk materiale”:

«Man kunne eventuelt bygge på Nylenna-utvalgets oppfatning om at slikt materiale skal ansees som fellesgoder, og benyttes til felleskapets beste. Altså at avdødes kropp må forvaltes som et offentlig anliggende. I så fall må eventuelle særrettigheter for pårørende reguleres i lov. Et slikt syn står imidlertid i sterk kontrast til reglene som skal ivareta avdødes integritet og verdighet. Det er følgelig tvilsomt om råderett over avdødes legeme uten videre går over til avdødes arvinger eller pårørende, eller samfunnet som sådan. Dersom det er ønskelig å gi andre enn avdøde selv slik råderett, bør det lovreguleres.

Utvalget mener etter dette at hovedregelen for uttak av organer, celler og vev fra en avdød, må bygges på avdødes samtykke.»

Kan du forklare meg hvorfor menneskerettighetene til en død person er mer verdt enn hos et levende menneske? Kan det være fordi en død person ikke lenger kan skattlegges, og at staten derfor ikke har noen økonomisk interesse av å bryte menneskerettighetene slik de er nødt til å gjøre for å tvangsinndrive skattemidler fra levende mennesker?

Sagt på en annen måte: Evner du og andre med dine synspunkter om skatt og den private eiendomsretten å se den dobbeltstandarden ditt synspunkt representerer?
I og med at hele ditt argument hviler på en prinsippløs og subjektive moralisme, hvor statsmakt og statskontroll av individet og private selskaper har større legitimitet enn den private eiendomsretten, er mitt spørsmål til deg følgende:
Hvor i folkeretten (EMK og FN charter’et) finner du støtte for at staten og statsinstitusjoner har en rett og en plikt til full innsikt i privatpersoners og private bedrifters inntekts- og formuesforhold? Merk at jeg ikke spør deg om grunnlaget for eksisterende skattelovgivning vedtatt av de som lever 100% av netto skatteyteres bidrag for sitt livsopphold. Det er det menneskerettslige grunnlaget jeg spør deg om.
Ditt innlegg bærer preg av vår tids, dvs. siste 60-70 års, indoktrinering av den sosialistiske ideologi, hvor individuell frihet og menneskerettigheter ofres på “altruismens alter”; et samfunn der individet pliktskyldigst må innrette seg statsmakt og offentlige tjenestemenns uinnskrenkede makt slik at individet kan “rettferdiggjøre sin rettmessige plass i samfunnet”.Samfunnsorden har med dette blitt snudd på hodet; i stedet for å beskytte individet mot overgrep fra staten, som historisk sett er det som alltid har vært problemet, med revolusjoner og krig som vitnesbyrd, har vi nå innrettet oss slik at statsmakt er viktigere enn menneskerettigheter.

Du er professor i økonomi, og så vidt jeg vet er “credo” til ditt fagområde at du skal tilnærme deg økonomiske spørsmål på et strengt objektivt grunnlag. Når du, i ditt innlegg, forsøker deg på en prinsippløs og vilkårlig “moralisme” er du således ikke lenger økonomiprofessor, men en privatperson som gir uttrykk for at statsmakt har en høyere egenverdi enn privat verdiskapning (der all verdiskapning for øvrig finner sted). Det du forfekter er egentlig at vi alle “er treller av staten”, og lydig må innrette oss deretter. Hvis ikke vil fullt innsyn, på tvers av landegrensene, og i strid med menneskerettighetene, sørge for å holde oss “på matta”.
Jeg venter i spenning på ditt svar til mitt spørsmål, over, samt ditt svar på mitt vedlagte notat, om du tør svare meg?
Vedlegget “Juksemakere og skattemoral” kan lastes ned her: Juksemakere og skattemoral

INGEN UTVEI

Det er nå offisielt at det pågår forhandlinger om redningspakke nr. 3 for Hellas. Samtidig sier EU byråkratene og analytikerne at det går bedre i Hellas. La oss se om det stemmer; la oss se på tallene og effekten av redningspakkene.

Før den første redningspakken for ca. 2.5 år siden hadde Hellas en gjelde på ca. 220 milliarder Euros. Redningspakke nr.1 og 2 ga Hellas totalt € 244 milliarder (mest utbetalt til noe land). Euros 100 milliarder ble ettergitt.

Altså: 220 – 120+ 244(220 utbetalt) = 320

Er det slike (alarmerende dårlige) tall som får EU byråkrater og analytikere til å si at det går bedre?

Til tross for denne gigantiske hjelpepakken har totalgjelden altså økt til 322 milliarder euros og fortsatt gjenstår det noen milliarder som ikke er utbetalt. Gjelden er 176% av GDP. Hellas er med andre i en et større økonomisk uføre nå enn for 3 år siden.  Hellas er bankerott.

Vi har en “Mexican standoff” fordi Hellas trenger € 10 milliarder i mai mens Troikaen (Tyskland, Frankrike og Italia) nekter å utbetale 8.3 milliarder euros fordi Hellas ikke har fulgt avtalen om endringer. Troikaen eier 85% av «322 milliarder gjelden» så uten ytterligere midler snakker vi om et mislighold. Det ovennevnte viser er at vi står overfor den klassiske situasjonen hvor gjelden har gått fra å være debitors problem til å bli kreditors problem.

Hellas trenger ytterligere midler i september. Pengene går forøvrig fra Troikaens konto i Brussel til Troikaens konto i Brussel (renter og avdrag). Narrespill.

Dagens situasjon viser hvor katastrofal håndteringen av Hellas har vært. Alle, kreditorer og grekere, er tapere og det blir bare verre. «322 gjelden» til Hellas har løpetid på 30 år, stort sett basert på manipulerte subsidierte renter. Så her er det snakk om kunstig åndedrett.

Avisen Ekathimerini dekker saken, og kan rapportere at det var en politiker-konferanse i Athen forleden dag. Der presterer statsminister Samaras å hevde at parlamentsvalget i EU i mai blir en test for demokratiet. Han hevder at fremveksten av euroskeptikere er et demokratisk problem. Politikerne har skylden for den gjeldsfinansierte velstanden vi ikke lenger kan betjene, har foreskrevet medisinen, pengetykking og mer gjeld, og når ikke det virker og folket betaler regningen for økonomisk og sosial ruin, da blir folket fortalt at om de ikke fortsatt støtter dette store mislykkede politiske prosjektet, da er de ikke gode demokrater. Som Nigel Farage helt korrekt sier: «You can’t make these things up.»

Verhofstadt, EU parlamentariker og tidligere belgisk statsminister, kommentar til det hele er også interessant lesning. Han vil ha en EU skatt på borgerne for blant annet å kunne finansiere en egen EU-hær. Noen som ser paralleller til gamle Sovjetunionen? Sannsynligvis ønsker Verhofstadt en hær slik at Brussel sentralmakten kan beskytte seg mot folket. I historien har Robespierre, Stalin og Mao alle forsøkt å endre befolkningen (utrydning, ideologiske leire) fordi lederne var misfornøyde med folket. Kanskje Samaras og Verhofstadt bør lese litt historie.

 

Snikforgubbing og «det rene hjerte»

Når Usman Rama i søndagens Aftenposten uttaler seg om «religiøs godhet» og «det rene hjertet», burde han ha brukt «anførselstegn». Det er gjerne det seriøse skribenter gjør, når de bruker metaforer for å få frem et budskap, som har alt å gjøre med et subjektivt personlig livs- eller religionssyn, og intet å gjøre med en objektiv betraktning av religion.  Kan hende Rana mener vi skal ta ham bokstavelig når han lirer av seg det reneste nonsens om hvordan religion kan hjelpe mennesker til å unngå «fenomener som sex-, sukker- og spillavhengighet». «God forbid» om vi skulle bli helt frafalne og, som Rana uttaler «skape en «liking»», «noe som etterfølges av en «wanting» – en forsterket trang til å gjenta opplevelsen». Og hva med homoseksualitet, Rana? Har religion en kur for det også?

Jeg vet ikke hva slags forhold Rana har til sex, sukker og spill, men jeg, for min del, liker alle tre, og verken ønsker eller ser noen grunn til å praktisere den form for «kyskhet» Rana er så opptatt av. Jeg ser heller ingen ting galt i litt god mat og vin, gjerne en Cognac eller to før jeg «tillater meg» litt kroppslig utskeielser. Dersom Rana mener avståelse fra (for mye) av ovennevnte gjør oss alle til «frafalne», burde han ikke da gå foran med et godt eksempel å søke tjeneste som munk i et kloster der han kan vie hele sin tid til å søke etter «det rene hjertet»?

At religion, uansett hvilken du måtte foretrekke, overhodet er i stand til å fortelle eller lære oss mennesker noe som helst, må det være at den har svært lite godt å bidra med i forhold til moralbegreper, etikk og «love thy neighbour» forhold, spesielt slik den praktiseres av de som er like sterk i troen som Rama. Det er bare å lese en historiebok eller to, eller skru på dagsrevyen for å konstatere at religion er det aller største problemet vi har når det dreier seg om hvordan vi behandler hverandre som mennesker. Religion har et «synderegister» som gjør Ranas henvisning til «det rene hjerte» til en makaber vrangforestilling om hvilken rettesnor mennesket burde være opptatt av for å oppnå «godhet».

Sånn sett er George Carlins oppsummering om religion mer treffende for religionens bidrag i det moderne samfunns «livssynsopplæring»:

«Religion har faktisk overbevist folk om at det finnes en usynlig mann i himmelen, som ser alt man gjør, hver dag, hele tiden. Og den usynlige mannen har en egen liste med ti ting han ikke ønsker at man skal gjøre. Gjør man en av disse tingene, har han et eget sted, fullt av ild og røyk og svie og tortur og forferdelse, dit man blir sendt for å leve og lide og brenne og kveles og skrike og gråte for alltid, i all evighet…..Men Han elsker deg!

Fri oss fra Usman Ranas «snikforgubbing» ved å la oss slippe å lese slikt nonsens når vi skal hygge oss med Aftenposten på en søndag!

Her er lenken til George Carlins innlegg om religion: http://www.youtube.com/watch?v=6RT6rL2UroE